Konferansier Hilde Anita Nyvoll takker Ottar Remmen etter hans innlegg om Turas elvebåtprosjekt under Kvenseminaret 2024. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Nordreisa-ordføreren stilte opp som konferansier under Kvenseminaret, og fortalt om noen kvenske satsing i og fra hennes egen kommune.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg synes det er veldig positivt at Kvenseminaret kommer ut av Tromsø by. Jeg har ingenting imot å dra til Tromsø på seminar, men er veldig glad for at den kommer hit og at det ble lagt til Paaskiviikko.

Det sier ordfører i Nordreisa kommune, Hilde Anita Nyvoll, som også var konferansier under Kvenseminaret 2024 som ble arrangert sist fredag på Halti kulturscene på Storslett.

Les også: Kvenseminaret 2024: Naukkarinen slo flere fluer i ett smekk

– Nå samler vi alt, og her har vi jo en kvenfestival, så jeg er takknemlig for at fylkeskommunen valgte denne løsningen, sier Nyvoll.

Viktig møteplass

Nyvoll sier det var utrolig god stemning under seminaret.

– Vi vet hvordan det står til med det kvenske, at vi ikke er kommet så langt som vi skulle ønske, men alle innlegg holdt fokus på all den gode jobben som gjøres, hva vi får til og hvor stolt vi er av å være kvener.

– Hvis man fortsetter i denne samarbeidsånden, snakke opp det kvenske, uten å motarbeide hverandre, så tenker jeg at revitaliseringen kommer til å gå bra. Det er bare å glede seg til fortsettelsen, sier Nyvoll.


Hilde Anita Nyvoll tok på seg ordførerkjedet idet hun ønsket Kvenseminaret velkommen til Nordreisa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Ordføreren mener Kvenseminaret er en viktig møteplass, og hevder det er viktig at alle som jobber med det kvenske, på hver sine måter, må bli kjente med hverandre.

– Det være seg om det er sying, koring, teater eller de som skriver – alle uttrykk for det kvenske – vi må vite om hverandre. Det er slik man kan dra i samme retning, sier Nyvoll.

– Og så må vi få flere lærere, sier hun alvorsstemt.

Akutt lærerbehov

Nyvoll hadde nemlig fanget opp fra et av innleggene at det var om lag 17 studenter totalt som tar kvenskeksamen på universitetet i år.

– Og dem må vi få ut i skolene for å kunne lære opp elevene våre, og da begynner ballen å rulle.

Idet seminaret startet tok Nyvoll på seg ordførerkjedet og la konferansierhatten til side. Som ordfører skulle hun ønske alle seminardeltakere velkommen til Nordreisa. I velkomsttalen snakket hun også om tiltak Nordreisa kommune har gjort, med egne stipendordninger knyttet til kvenskopplæring for både små og store.

Les også: Her kan du få betalt for å lære kvensk på skolen

– Kan du kort si litt rundt det?

– Nordreisa kommune bevilger kvensk stipend for de som har hatt kvensk både på grunnskole og videregående skole. Sistnevnte er fylkeskommunen sin skole, men vi bevilger det likevel, sier Nyvoll.

– Det samme for de som tar høyere utdanning. Vi ønsker å motivere til at flere velger kvensk i skolen, gjerne hele utdanningsløpet.

Målet er, ifølge henne, nettopp flere lærere.

– Vi må fylle på med flere, akkurat nå er det mangel på kvenske lærere. Det er et stort problem og man tvinges til å kjøre fjernundervisning. Det er ingen god løsning, og vi kan risikere at elever faller fra, for eksempel hvis en førsteklassing må sitte alene på et klasserom og snakke digitalt med en lærer som sitter et helt annet sted.

– Det er en dårlig løsning, sier Nordreisa-ordføreren.


På seminarprogrammet sto blant annet en panelsamtale om kvenske identitetsmarkører i fortid, nåtid og framtid, ledet av museumslektor Kristin Nicolaysen fra Alta museum. I panelet satt Malin Vollstad, Helga Vara, M. Seppola Simonsen, Anne-Karin Rosengren og Vebjørn Vinjar Karvonen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Vil inkludere foreldrene

Nyvoll tror at det vil spinne på seg, og mener at man også må tilby språkopplæring til foreldre.

– Det må lages miljøer der man kan møtes for å bruke kvensk. Det holder ikke bare at barna lærer det, og så kan for eksempel ikke foreldrene hjelpe med leksene, sier hun.

– Man må jobbe på flere arenaer. Derfor er jeg så glad for at Halti kvenkultursenter kjører disse språkkafeene sine, som er et positivt tiltak i så måte.

Les også: Deltakerne på språkkafeen kan mer enn de tror

Kvensk teaterlinje

– Du snakket også om en kvensk teaterlinje på Nord-Troms videregående skole?

– Ja, vi har jo som kjent etablert Kvääniteatteri, som kom på statsbudsjettet i rekordfart. Det er mange gode ord, de treffer publikum rett i hjertet og de blir hyllet nær sagt overalt, og de har fått mange godord under Kvenseminaret også. I den sammenheng må vi utdanne våre egne som skal jobbe i dette teateret.


Psykolog Helga Vara snakket blant annet om kollektiv selvoppfatning og kvensk selvforståelse som beskyttelsesfaktor. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Et teater trenger alt i fra de som skal stå på scenen, de som skal skrive manus, folk innen logistikk – jeg kan ikke alle de titlene som jobber rundt et teater – men vi trenger en kvensk teaterlinje som kan utdanne disse, og i tillegg ha språket, sier Nyvoll.

Hun sier at dersom hun ikke tar helt feil, så er Nord-Troms videregående skole den eneste i landet som tilbyr kvensk språkundervisning.

– Det at en slik linje skal legges hit ser jeg på som helt åpenbart. Det burde vi absolutt.

Hun forteller at Nord-Troms videregående skole og Kvääniteatteri sammen har søkt midler til et prosjekt som kan få dette i gang.

– Det hadde vært veldig stilig om man kunne fått dette til, sier Nyvoll.

En egen prosess

– Kommer dere, fra kommunens side, til å jobbe opp mot planene om en ny videregående skole når det gjelder den kvenske teaterlinja?

– Byggeprosessen er noe for seg selv. Skoletilbudene rulleres annet hvert år, noe vi har sagt at vi ikke ønsker, man ønsker det mer stabilt og det gjelder alle tilbud. Vi skal jobbe for kvensk teaterlinje uavhengig av de prosessene.

Les også: Nyskapende kvensk landslinje i emning

– Så det du egentlig sier er at du håper den linja er på plass før den nye skolen er på plass?

– Jeg hadde håpet av vi kunne begynne å jobbe med det allerede til høsten. Og får man ikke penger første gang, så gir man ikke opp, da må vi jobbe videre, avrunder Nordreisa-ordføreren.