Det er spennende å se at det nå jobbes med å ta i bruk nye metoder for opplæring i kvensk.
Kvenskopplæring og kvenskundervisning behøver nemlig ikke bare å være innføring i stavelsestrykk, kondisjonalis, lokalkasus og relative pronomen. Kvenskopplæring kan faktisk være for eksempel matematikk på kvensk.
Erfaring og forskning fra Canada viser at de elevene som har matematikkopplæring på et annet språk enn sitt eget morsmål, faktisk gjør det bedre enn elever som lærer matematikk på sitt hovedspråk.
I disse dager jobber matematikerne Anita Movik Simensen og Hilja Huru fra UIT Norges Arktiske Universitet i Alta, sammen med blant annet Kvensk Institutt – Kainun institutti med å få testet ut dette for kvenskelever. Tanken er at det skal virke som en slags forlengelse for språkreirprosjektet i Porsanger.
Det må jo være en vinn-vinn situasjon dersom elevene på denne måten blir flinkere både i kvensk og matematikk. Spesielt dersom det viser seg at flere kvenskelever faller fra i dag fordi skolen nærmest tvinger disse til å velge mellom disse fagene.
Men hva med å ta i bruk kvensk også i andre fag? Mat og helse på kvensk? Eller kvensk kunst og håndtverk må vel også gå an? Eller hva med å lære ulike emner i naturfag på kvensk?
Mulighetene er mange. En må bare tørre å tenke nytt, og ha engasjement og mot nok til å sette det ut i praksis.
Det viktigste for språkets del må være at det er i bruk, ikke nødvendigvis hvordan det brukes.
Selvsagt har elevene behov for å lære grammatikk og gloser, men gjennom å høre språket og ved å snakket det, vil en samtidig få en bedre forståelse for setningsoppbygging og bøyningsformer.
En vil nærmest lære seg språket uten å tenke noe særlig over det.
Derfor er også tiltak som språkkafeer så viktige for revitaliseringen av kvensk. Det å ha møteplasser hvor en kan kombinere sosialt samvær med språkopplæring og språkbruk er noe som mange opplever som svært nyttig.
Hva med å utvikle dette videre? Hva med å flette litt aktivitet inn i språkkafeene? Kanskje en kan lære å lage kaffeost eller strikke på kvensk? Eller hva med å ta seg en tur ut i naturen? Lafte litt tømmer?
Det behøver ikke å gjøres så vanskelig, men det bør være aktiviteter som flere både vil ha glede og nytte av, og hvor en føler at terskelen er lav for å bli med.
Kvensk Institutt er nok inne på viktige spor med både språkreirprosjekt, kvenskopplæring for foreldre, og nå også kvensk matematikk for småskolen.
Nå får en håpe at myndighetene ser viktigheten av disse tiltakene, og gjør det mulig å drive disse utover toårige prosjektperioder og enkeltkommuner.
Flere unge kvener bør får muligheten til å delta på slike språkopplegg. Det er de unge som er fremtiden for språket, og det er de en må satse på dersom en virkelig mener at det er viktig å revitalisere det kvenske språket og kulturen.
