Majoriteten på Stortinget er for dobbelt statsborgerskap i Norge. PIIROS: JÖRKKI

Flertallet på dagens Storting er for dobbelt statsborgerskap i Norge.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

I følge Aftenposten er hver 10. innbygger i Norge over 18 år – 448 876  mennesker –  uten stemmerett i årets Stortingsvalg. Andelen er 10,9 prosent, mot 9,3 prosent i forrige valg. Økningen kommer av at flere og flere mennesker fra EU- og EØS-land arbeider og bor i Norge.

Har vært utreda før
Både Norge, Sverige og Finland utreda spørsmålet om dobbelt statsborgerskap i begynnelsen av 2000-tallet.   Sverige innførte dobbelt statsborgerskap i 2001 og Finland 2003.
Statsborgerlovutvalgets forslag (NOU 2000: 32) var at  Norge skulle innføre prinsippet om dobbelt statsborgerskap i ny statsborgerlov, men regjeringen Bondevik II sa nei. Tvert i mot: De skjerpa kontrollen og innførte en seremoni med overgangen til norsk statsborgerskap.

Venstre og SV tok nytt initiativ
Venstre og SV la fram saken om dobbelt statborgerskap i høst 2015. Siden har parti etter parti gått inn for å støtte forslaget.
Venstre mener at å tillate dobbelt statsborgerskap i Norge vil både styrke innvandrere i Norge og nordmenn bosatt i utlandet sine demokratiske rettigheter og integrasjonsmuligheter.
SV mener at det er på tide å fjerne det gamle forbudet, blant annet på grunn av globaliseringen. De peker på at saken også angår nordmenn: Nordmenn vil kunne beholde sitt norske statsborgerskap når de blir borgere i et annet land.
Landsmøtet i FrP  i mai 2017 vedtok å åpne for dobbelt statsborgerskap til tross for at partiledelsen var i mot. Det var særlig ungdommen i partiet som argumenterte for saken.

Unge Høyre fikk til det samme i Høyres landsmøte (mars 2017), til tross for skepsis fra blant annet statsminister Erna Solberg.
Kristelig Folkeparti har sagt ja til dobbelt statsborgerskap.  De tror ikke lenger på den singulære nasjonale identiteten.

Miljøpartiet de grønne er for dobbelt statsborgerskap (landsmøtevedtak juni 2017).
Senterpartiet er imot , mens Senterungdommen er for. AP er i mot.

Lojalitet, integrering, tilhørighet
Argumentene for og imot er de samme som i andre land. Det diskuteres blant annet om om dobbelt statborgerskap vil fremme eller hindre lojalitet mot Norge, integrering, tilhørighet og likhet. Hvilket land skal gi deg diplomatisk beskytelse? Er det riktig å ha stemmerett i flere land? Enn hvor skal du avtjene verneplikten?