Eier Bjørn Loe følger spent med, han er nysgjerrig på hva ekspertene kommer fram til. (Foto: Arne Hauge)

 

Ruijan Kaiku ble med ekspertene på befaring. Spørsmålet er om den smukke Bognelvdals-badstua damper inn på fredet-lista til Riksantikvaren.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Ut fra melding har vi blitt sendt hit for å vurdere et kulturminne. Vi vurderer verdien, lager rapport, og gir tilbakemelding til eier. Eventuelt også med anbefaling om antikvarisk istandsetting, sier Yassin Nyang Karoliussen.

Hun klargjør at det fins ulike «vernetrinn», hvor det sterkeste er vedtaksfredning. Bestemt av en Riksantikvar som har siste ord i slike saker. Eier får uansett gode råd om veien videre, inkludert mulige steder for å søke om midler til ivaretakelse.
Karoliussen er rådgiver for bygningsvern og nyere tids kulturminner hos Troms og Finnmark fylkeskommune. Det var hun og rådgiverkollega Håkon Lydersen Kreilinger som nylig besøkte Alta i embets medfør, for å beskue det Alf Einar Hansen i sin rapport fra høsten 2021 omtalte som et helt unikt tidsvitne for den kvenske kulturen.

Inni røykbadstua er det ennå sjarm, på en sotete og mørkt velduftende måte. Etter sikkert tusenvis av timer med damping av folk og røyking av fisk. (Foto: Arne Hauge)

Røykbadstua på den nedlagte, men idylliske Sletten gård, skrev Hansen, er den eneste i Vest-Finnmark. Samt den eneste i hele fylket som etter Hansens opplysninger er laftet. Bare de aller dyktigste håndverkerne evnet å lafte den komplekse kvenknuten på så tynt materiale som på 2,5 toms tømmerplank, noterte eksperten seg.

– Jeg er enig i at det er en sensasjon og flott å se den typen fint håndverk som er gjort i laftingen her, sier Kreilinger, som oppsummerer førsteinntrykket slik:

Gjenreist

– Det er et vakkert lite bygg langt inn i Langfjordbotn. Det er en gammel og flott lafteknute-løsning som er brukt, på veldig små dimensjoner. Det er spesielt. Og så er det en gjenværende røykbadstu, noe som også er spesielt i seg selv, sier han.

– Dere har kjørt fra Vadsø til Bognelvdalen, var det verdt turen?

Yassin Nyang Karoliussen sjekker torvtaket, inkludert underlag av bjørkenever. Badstua har blitt ombygget i mer moderne tid, den ble både brukt og tatt vare på. (Foto: Arne Hauge)

– Absolutt. Kjempefint. Flott å se en røykbadstue her i vestfylket, samstemmer Lydersen Kreilinger og Karoliussen.

Trolig ble røykbadstua bygd opp igjen etter krigens brenning. Den kan være rundt 75 år gammel, bygget måler rundt 2,5 ganger 2,35 meter i grunnflate, har torv på taket og er fin og sotete inni. På en velduftende og tiltalende måte, som bevitner at badstua har vært i bruk. Samt med tiden tilpasset og ombygd for å røyke ikke bare folk, men fisk. Sikkert mest laks. Det er et omfattende og nøyaktig arbeid, sier Kreilinger, som ligger til grunn for konstruksjonen.

Syla må til

– Her ser vi fint håndverk og gammel laftekonstruksjon på ei røykbadstu bygd etter krigen, og det er spennende siden det mest sannsynlig er snakk om gjenreisningtiden, sier rådgiveren. Han var i hyppig sving med syla, et redskap for å stikke i tømmeret for å kjenne hvor friskt det er. Eller hvor dypt råten har kommet.

– Det er en del råte her. Særlig i bunnen på grunn av fuktopptrengning fra terrenget. Lafteknutene løser seg også litt helt nede i hjørnet. Men det er ikke mer enn vanlig for alderen for et slikt bygg.

Håkon Lydersen Kreilinger tok masse bilder og drev på med syl og målbånd. Noe råte var å forvente, men neppe mer enn normalt for alderen. (Foto: Arne Hauge)

Fra 1957 til ut 1961 tråkket Bjørn Loe sine barnesko i Vadsø, og fikk god innsikt i det kvenske. Dette også fordi han med dyrlege til far ble med på mang en praksisreise. I dag bor Loe på Vinstra, og sier at den kvenske interessen, samt godt bekjentskap med tidligere eier av gården, gjorde at han valgte å kjøpe.

– Jeg kjøpte Sletten vinteren 2017. Selv om jeg har konsentrert meg om å sette i stand våningshuset, har jeg hele tiden hatt interesse for og visst at det var noe med badstua, sier Loe.

Fredning?

«Den kvenske kulturen har nesten ingen slike minner igjen her oppe, så røykbadstua på Sletten gård er unik på flere måter», skrev Hansen i sin rapport, han var klar på at bygget hørte direkte inn under Riksantikvarens vinger, altså vedtaksfredning med tilhørende midler samt – vel å merke for eier – bruksbegrensninger. Men fredning, sier Håkon og Yassin, er en lang prosess og en vurdering på mange ulike plan.

– Men jeg tror det er veldig stort håp om å få satt det i stand og tatt vare på det. For det er viktig uansett hvilken vurdering og hvilke framgangsmåter for ivaretakelse som vi lander på. Først må vi se på de strengt nødvendige tiltakene, for å hindre at bygget forfaller mer, sier Håkon.

I lys av få kvenske kulturminner og i en eventuell faglig avveining for og i mot, spørsmålet er om tvilen bør komme tiltalte til gode. Altså fredning. Selv om verken Kreilinger eller Karoliussen avgjør den saken, spurte vi likevel.

– Det er absolutt noe vi alltid har i bakhodet, at minoriteter er et satingsområde for Riksantikvaren, lød svaret.

– Så hva lander dere på, i konklusjonen?

Godt inntrykk

– Det får vi se. Vi skal forske og tenke, og det er mye spennende å finne i arkivet. Det har blitt gjort en del endringer, plast under taktorven, relativt endret gulv, og det er noen steder brukt glava. Så det er en del ting å tenke på i forhold til om det er bevaringsverdig slik det står nå, eller om ting bør settes tilbake slik det var da det ble satt opp, redegjør rådgiverne.

Vi lar eier Bjørn Loe få siste ord:

– Jeg sitter igjen med det inntrykk at rådgiverne syns badstua var i veldig bra stand. Selv om det er ting som må gjøres. Nå imøteser jeg deres rapport med den største interesse, sier han.

– Fredning vil ta tid, men det betyr vel ikke at røykbadstua skal forfalle i mellomtiden?

– Nei, det har jeg ikke tenkt å la den gjøre, betrygger eieren.

Nå krysser Bjørn Loe fingrene for positivt svar fra Riksantikvaren. Røykbadstua ligger i alle fall idyllisk til på gården hans. Sletten i Bognelvdalen. (Foto: Arne Hauge)