Torbjørn Heide Arnesen skal sørge for at det blir et ordentlig partitur for strykere i Trine Strands «Gustava – en kvensk historie.» (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Vil du ha et strykeorkester med i en kvensk forestilling, trengs det noen med komponist-peiling. Det fikk Trine Strand tak i.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Jeg føler til en viss grad et ansvar for å vise hva som skjer i lokalmiljøene nordpå, og da spesielt i kulturen. Vise det både her i Norge, men også internasjonalt for mine kolleger fra så vel Tyskland som andre land.
Det sier Torbjørn Heide Arnesen fra Brøstadbotn i Dyrøy kommune i Troms. Komponist og dirigent som jobber halve året i Tyskland, og halve året i Nord-Norge. Her hjemme har han hatt mye å gjøre med velkjente Trine Strand, idet de for tiden samarbeider om det kulturråd-støttete prosjektet «Gustava – en kvensk historie.»
I motsetning til Strand er Heide Arnesen ikke kvensk, men som det framgår, som nordlending kjenner han på en slags faglig forpliktelse.
– Du er med andre ord stolt over det nordnorske?
En hyllest
– Ja. Også derfor er det veldig fint å være med på dette prosjektet. Jeg er med på reisen. Og engasjert i å ta det videre, sier han.
Når det gjelder Trine Strand, så er hun fra Balsfjord, men jobber i dag som kulturleder i Heide Arnesens hjemkommune Dyrøy. Mange av oss er kjent med «Mor Gustava», sangen og musikkforestillingen og Strands hyllest til sin kvenske tippoldemor. Også dette nye prosjektet bunner i tippoldemorens historie.
Strand sier at selv om hun også har samisk bakgrunn, så fenges hun aller mest av det kvenske, kvensk musikk inkludert. Vi spør henne om det er mye kvensk musikk å oppdrive, nå i 2023.
Ur-tonene
– Det blir bare mer og mer, heldigvis. Og det er særlig den gamle kvenske musikken, der hvor vi har røttene våre, som vi ønsker å se nærmere på. Kanskje røske litt tak i den, bygge videre på de gamle tonene. Gjøre ur-tonene i en mer moderne versjon, og dermed gjøre dem til våre egne, sier Strand.
– Vi tar kjennetegnene til den gamle musikken, og finner ut hvordan vi kan videreføre disse, nyanserer Heide Arnesen.
– Har dere funnet mye dere ikke visste om fra før av?
– Ja, absolutt. Og vi føler hele tiden at vi lærer nye ting om kvensk kultur og kvensk musikk, svarer de.
Hun er kvensk musiker og tett på et felt som øker i omfang: – Det blir bare mer og mer kvensk musikk, heldigvis, sier Trine Strand. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Som en del av prosjektets feltarbeid dro de i august til Skallelv, hvor de foruten å teste akustikken i stedets kapell, også ble med på kantele-kurset til Trygve Beddari.
Kantele med?
– Fordi vi prøver å komme i dybden på kvensk musikk og kvensk kultur, var det mye god inspirasjon å hente. Det tar vi med oss inn i vårt eget prosjekt, sier de. Og nå har vi dessuten lyst til å kjøpe oss en kantele, sier de.
Fordi prosjektet blant annet skal ende i et arrangement for strykere, har kunnskapen fra kurset med Beddari ekstra relevans.
– Det blir artig å kanskje kunne gjøre noe med kantele. Videreføre det til strykere, eller ha den med som eget instrument, sier Strand. En tanke makker Heide Arnesen deler.
– Kantele er jo et strengeinstrument, så det er full mulig. Det er noe vi får gruble på, sier han.
Prosessen er med andre ord i gang, og selv om det ennå er tidlig, kan musikerparet love turné når de er ferdige.
– Vi skal ut og framføre den på fem plasser i Norge, sier Strand og Heide Arnesen, de satser på å være klare for publikum innen 2024.
