Færre og færre folk er den største trusselen. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
Nanne 2024: Forsoning i Finnmark må til og skal skje, men betingelsen er at det bor folk der oppe.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det er dystre tall. Fra over 70 000 for noen år siden, til nedover mot 50 000 om utviklingen fortsetter. Snart knapt flere i hele Finnmark enn i Bodø by. Men først noe artigere:
– Her oppe i nord er mange både samer, kvener og nordmenn samtidig. Likevel er det så mange fordommer mellom disse gruppene. Vi har med oss Frank Jørstad, du er både same, kven og nordmann. Et kinderegg av stereotypier, en troika av selvforakt, sa åpningsvert Teodor Janson til Kventeater-sjefen under den spøkefulle åpningen av årets Nanne. Finnmarkseiendommens konferanse.
Noe Jørstad var helt enig i:
– Ja. Og for å være helt ærlig, så er jeg også veldig fordomsfull, sa han.
Som vi forstår spilte den erfarne skuespilleren en rolle, der han i en slags god gammel Arntzen-Skoglund setting knyttet sine fordommer opp mot praktiske ting: Som å stå opp om morran.
Nordmannen i ham ha’kke sjans. Alt for dårlig forhold til klokka. Noe som irriterer vettet av kvenen i ham, morrafuglen som rydder garasjen klokka halv seks. Har å gjøre med kulturforskjeller, forklarte Jørstad overfor en undrende og spørrende Janson.
Og språkproblemer. Særlig når arbeid skal gjøres. Han holder mye kjeft i stedet, står stille og stirrer.
– Norsk har jeg felles […] Jeg må lære meg samisk, ikke bare stirre på kvensk, var blant ting Jørstad sa i den muntre åpningen.
Og 17-mai problemer. Tre flagg på samme flaggstang, hvorav ett tvunget ned på halv stang. Artig åpning. Anbefales varmt. Konferansen gikk tirsdag denne uken, men du kan se både spøk og alvor i denne youtube-lenka (grip den røde rundingen i spolelinja over play-linja, og spol ca 24 minutter, så starter sendingen):
Blant andre snakket Anders S. Buljo på samisk, han er ordfører i Kautokeino. Her haltet simultantolkingen i starten, men kom fint i gang etter hvert. Da FeFo-direktør Tom Mikalsen hadde sin tur, sa han dette:
– Finnmarkslovens formål er å legge rette til for at grunn og naturressurser forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte. Vi kan ikke fylle dette formålet på en god måte uten tett dialog med finnmarkssamfunnet, som også omfatter det samiske og det kvenske samfunnet, understreket direktøren.
Ketil Zachariassen innledet rundebords-samtalen med et tema kalt «Nordmenn, samer og kvener = Finnmark», og i panelsamtalen viste fylkesordfører Hans-Jacob Bønå til demografiutviklingen som den trolig største trusselen for Finnmark. Både for norske, samiske og kvenske folk. Tiltak for økt innbyggertall må til.
– Skal det være mulighet for forsoning, må vi starte med å respektere hverandre, og erkjenne den demografiske utfordringen. Flyttestrømmen må snus, sa han. Til ideen om kvenske forvaltningskommuner, sa Bønå seg enig. Han viste her til fylkets dype, kvenske røtter.
– Så veldig viktig at vi også har fokus på og tar vare på det kvenske, sa han.
Sametingsråd Berit Marie Eira sa det naturligvis er mulig å forsones. Vi skal jo leve sammen, sa hun, og sammenliknet gode møtesteder som Nanne med tradisjonen med samtale rundt bålet.
Hvilken rolle har Sametinget med å løse de utfordringene som fylkesordføreren pekte på, spurte ordstyrer Johan Vasara. Til det sa Eira seg stolt. Sametinget, sa hun, tar ansvaret. De støtter næringer og de bidrar til å ta vare på hele Finnmark. Hun hadde videre tro på framtiden for folket og fylket.
I panelet satt også Rune Sundelin fra Norske kveners forbund. Vasara sa at det kvenske ikke har vært like synlig og oppe i dagen, og spurte om Sundelin var fornøyd så langt, med arbeidet og rapporten.
– Overordnet er vi veldig fornøyd med kommisjonens rapport. For kvensaken har den vært et nytt momentum, sa Sundelin. Som også sa seg glad for støtten fra Sametinget:
– Det har vært en endring i samhandlingen, sa han, og viste til tettere og bedre dialog nå enn før. Noe som lover godt videre. Til spørsmål om modellen med kvensk forvaltningskommune, viste han til at det allerede ligger en rekke virkemidler som kommunene ikke benytter seg av. Stipendordninger for lærere som vil ta videreutdanning i kvensk.
Til spørsmål om han tror at kvenbevegelsen og Sametinget i større grad kan samarbeide, erkjente NKF sin representant et stort potensiale. Særlig i skolen og på utvikling av læremetoder. Nyttig samisk-kvensk vekselvirkning pluss mer nærhet og ufarliggjøring, pekte han på som gode effekter.
For mer fra Nanne, det er som sagt bare å følge lenka over.
