Om to år, sier Randi Emaus, fyller Kåfjord kobberverk 200 år. Der jobbet det særdeles mange kvener. – Det er fantastisk Finnmarks-historie, så her bør Alta kommune kjenne sin besøkelsestid, oppfordrer Emaus. (Foto: Arne Hauge)
Vil vi se ei real jubileumsmarkering for det som i sin tid var Finnmarks største industrieventyr? Kanskje til og med et stort spel? Da begynner det å haste for hjemkommunen Alta.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Det ble en fantastisk dag. Folk er søkende, og iblant kunne du høre ei knappenål falle, så engasjerende var det, sier Randi Emaus fra Langfjord samfunnshus. Hovedarrangør av de årvisse Langfjorddagan. Hun sikter her til det trolig største trekkplasteret, historikeren Harald Lindbach.
Folk ringte
– Langfjorden er ei kvenbygd, selv om man ikke har vært seg det bevisst. Men det har ligget der og ulmet, at vi trenger mer om historien vår. På det grunnlaget var det at jeg tok kontakt med Lindbach, for et år siden. Så dagen har vært planlagt lenge, sier hun.
– Vi så at dere ble belønnet med fullsatt sal.
– Ja. Det kvenske er interessant, og her fikk folk skikkelig informasjon fra fagfolk. Men det ante meg at folk ville komme, for det var mange som ringte tidlig og sa de skulle hit på denne dagen, sier Emaus, som også trekker fram de flotte foredragene fra Egil Sundelin og saunaminister Odd-Erik Hansen.
Masse folk kom for å høre da Langfjorddagen fylte en hel dag med kvensk innhold. (Foto: Arne Hauge)
– Det var kvensk fra a til å i 2018 og nå i 2023, blir det kvensk også neste år?
– Noe tidlig å si, men det er mye å ta tak i og bygda har våknet skikkelig opp til det kvenske, sier Emaus.
Stoff til et spel
Apropos våkne opp. Noe av det mest kvenske som har eksistert i Alta, er de for lengst nedlagte kobbergruvene i Kåfjord. Bare få mil fra Kvenlandet i Langfjordbotn hvor Emaus er fra. Oppstarten var i 1826, inntil driften etter to perioder ble lagt ned i 1909. Kvener, vet vi, strømmet til i stort flertall for å jobbe i gruvene. Emaus sitter i Alta historielag, hun har en klar oppfordring til egen hjemkommune:
Kåfjordbrua er nokså ung, den fikk kvensk navn. Brua gjorde E6 kortere forbi det som før i tiden var den største byen i fylket. (Foto: Arne Hauge)
– Om to år er det 200-årsjubileum for grunnleggingen av Kåfjord kobberverk. Kåfjord var på den tiden Finnmarks største by og Nord-Norges største industri. Ei svært spennende historie, og det forbauser meg at det ligger såpass stille.
– Kommunen bør kjenne sin besøkelsestid fram mot 2026?
– Ja, det syns jeg. Man kunne gjøre så mye mer ut av det. Hvis man driver det så langt som man bør, så har Kåfjord stoff i seg til å bli både bøker, kunstverk, film og spel, sier Emaus. Til utescenen for «Spelet om kobberverket i Kåfjord», kunne byens mange maskinentreprenører stilt opp på dugnad, foreslår hun.
– Kultursiden i Alta har mange topp folk, og det ligger vanvittig mye bra stoff i gamle Kåfjord. Det er Finnmarks-historie på sitt aller beste, og potensialet også sett med kvenske øyne er enormt, minner hun om.
