Mange fine innspill under årets markering av Kvenfolkets dag. Vi ser Åsne Kummeneje Mellem i prat med Ivar Johnsen og Tomi Vaara. (Skjermbilde fra arrangementet)
Manglet du anledning til å følge årets hovedmarkering av Kvenfolkets dag? Her har du noen ord om det som foregikk.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Dette er åttende året vi feirer Kvenfolkets dag, og tross korona så vokser vi. Vi har blitt en kraft så sterk at den lar seg ikke stoppe.
Slik lød hilsningen fra forbundskontoret da generalsekretær Ivar Johnsen åpnet arrangementet i regi av Norske kveners forbund, Ruijan Kvääniliitto. Med seg som co-konferansier hadde han Tomi Vaara. Drøyt 100 personer valgte å sjekke ut NKF-sendingen denne tirsdags ettermiddagen, det var Kvenfolkets dag 16. mars.
Først ut var Sangen om Ruija, skrevet av Reidun Mellem og sunget av datteren Kristin Mellem og Øystein Fredriksen, det hele akkompagnert av kantor Peter Vang og presentert i en vakker musikkvideo.
Neste post var en fin hilsning fra forbundslederen, Kai Petter Johansen, han sto vinterkledd med den vakre Kvænangsfjorden i bakgrunnen. Johansen rettet oppmerksomhet mot kvenungdommen, Kvääninuoret, som i år får den kvenske språkprisen.
– Kvenungdommen viser at kvensk språk har en naturlig plass. De tar det for gitt at kvensk språk og kultur skal vises i samfunnet, sa Kai Petter.
– Kvensk er ikke bare noe som alltid har vært her, det er noe som er her og som fortsatt skal være her. Vi har sluttet å akseptere at det kvenske gjemmes bort. Hyvvää kvääninkansan päivää, sa lederen.
Og kveldens første livhilsning, eller skal vi si intervju fra studio, kom nettopp fra kvenungdommen. Ved leder Åsne Kummeneje Mellem. Hun sa at dagen hadde vært helt vill, med utrolig mye aktivitet. Hvordan føles det nå, etter å ha fått prisen, lød det sportslige spørsmålet:
– Det føles veldig bra. En kjempefin oppmerksomhet å få, sa Åsne. Hun minnet om at Kvääninuoret helt siden sin oppstart har jobbet med å fremme og løfte det kvenske språket. Særlig på sosiale media og andre ungdommelige fora.
– Det har vært en lang dag. Jeg er kjempesliten, men jeg smiler, sa Åsne. At de får prisen ble kjent fredag 12. mars, før en offisiell utdeling som finner sted på den kvenske språkdagen 26. april i år.
«Det flagges i alle fall to steder i Kåfjord.»
«Det flagges fra rådhuset i Trondheim. Og boksen på toppen av Rockheim lyser opp i grafikk med kvenrosa», ble det meldt i kommentarfeltet i forbindelse med sendingen.
Digital boklansering fant man også plass for. Med høytlesning fra Anna Kaisa Räisänens tredje bok i Linus-serien, nemlig «Linus Karhu Riepu Seilathaan», utgitt av Ruija forlag. Boka er på kvensk, men forlaget hadde oversatt til norsk i anledning høytlesningen, det ble en fin tospråklig anledning, kan det meldes.
«Oslo flagget for andre gang, ved rådhuset. Ordføreren sendte hilsninger via kommunens facebookside», ble det meldt senere samme kveld.
«På vegne av Finnmark politidistrikt ønskes god Kvenfolkets dag. Gratulerer med dagen!» meldte Ellen Katrine Hætta, hun er områdets politimester.
Så var det videohilsninger fra språksentre og andre. Fra Kvænangen språksenter ved Katriina Pedersen, samt også fra Kvænangen ved unge Lennart Jenssen. Nord-Varanger kvenforening ved styret ønsket samstemt hjertelig til lykke, noe som er en utfordring i seg selv idet alle satt på hver sin kant i et digitalt møterom.
Kvensk institutt ved Mari Keränen sendte en flott hilsen, det samme gjorde Lisbeth Dragnes og fire andre blide damer fra Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.
Også fra Sverige drysset det inn gratulasjoner. Først premiere på en riktig så profesjonell sang, den het «Vi er også her/Olen täälä», og om vi nå unngår å blande kortene, så het gruppa Trio Raistä. Låta ble krydret med fotografier fra gamle dager, bilder like livfulle som de var fargeløse. Altså sort/hvitt. Svensk slit på slåtten, bilder fra jordgammer og fiske i elva og dyrestell og mye annet. En flott oppmerksomhet fra våre granner.
«Ramfjord skole flagget for første gang i dag, historisk sensasjon.»
«Gratulera frå Sogn og Fjordane.»
Så var det flere livehilsninger. Lederen dukket opp på nytt, denne gangen hadde Kai Petter enda større lue. Laget av skinn av rødrev, tar vi sjansen på å gjette. Sammen med «en gjeng i Kjækan som gjerne kommer med en livehilsning», spredte de glede fra Naavuono:
– Nei, den gjengen her har ennå ikke rukket å smake på simmaen, bekreftet Katriina idet Ivar spurte. Simma, forklarte han, er finsk mjød. En sitrondrikk.
Flere meldinger rydde inn. Fra Kvener Midt-Norge ved Elisabeth Stubberud. De trosset været og markerte utendørs, mye folk rundt et stort bål. Det kvenske i Trondheim, visste studio, er slettes ingen ny foreteelse. Ei heller skikken med å ta badstu.
– Saunakulturen i Trondheim er gammel, den må også revitaliseres, ble Ivar og Ruijan kväänit Keski-Norja enige om.
«Hilsen fra Sørlandet og. Gledelig å få en liten stund med folket mitt igjen. Og høre språket enda en gang.» Det var Stig Nodland, sammen med sikkert 50 andre sendte han en hilsen for dagen. Det samme gjorde for øvrig vår statsminister.
Erna Solberg hilser Kvenfolket
Fra Vadsø hadde også Trygg Jakola en hilsen han ønsket å overbringe, men teknikken slo seg vrang. Derfor ble det opp til Ivar å røpe en spennende sak, nemlig at Ruija forlag planlegger en skrivekonkurranse. Mer informasjon kommer senere, noe også Ruijan Kaiku kan love, siden vi er samarbeidspartner for konkurransen.
«Hvor får man kvenflagg?» undret folk. Ved å kontakte Alta kvenforening, lød svaret.
«Noen som vet om en kan få kjøpt munnbind med kvensk flagg, kvenrosa eller noe sånt?» spurte en annen. Men kvenene da, de har vel selv greie på käsityö, lyder vår oppfordring.
Det ble mange hilsninger, så beklager dersom vi har glemt noen. Ordføreren i Kvænangen, Eirik Losnegaard Mevik, han hilste slik:
– Kvenfolket har en viktig plass i vår kommune, og som ordfører er jeg stolt over den oppmerksomhet kvenfolket har fått de senere årene. Vi gleder oss stort over de kvenske røttene våre, sa Eirik.
Og Wenche Pedersen, ordfører i Vesisaari og synlig stolt over at snart blir det nytt museum på byen i nord.
– For oss i Vadsø blir 2021 et helt spesielt år. I august skal vi åpne det nye kvenmuseet og det blir stort for oss alle sammen, sa Pedersen.
– Her hos oss skinner solen, sa Birgitte Rantatalo fra Korpilombolo. Hun sa det på meänkieli, fulgt av noen fine ord om solblomsten i kvenflagget.
STR-T er kvenfolkets søsterorganisasjon i Sverige, og fra dem dukket også Kerstin Salomonsson opp, foreningens ordfører. Fra sol over Soppero sendte hun sin hilsen til norske kvener, der hun håpet å snarest kunne gjenoppta det fine samarbeidet. Kerstin ble fulgt av en kar fra Övertorneå:
– Velkommen alle kvener til sommeren til Kukkola, så skal vi prate om vår felles historie på Nordkalotten, sa han og takket for et fint program.
Foruten fra ulikt hold som byene Pajala og Oslo kom det også hilsning fra Språkrådet i Sverige, før Anna-Kaisa Räisänen leste dikt av Alf Nilsen-Børskog. Også der var norsk oversetting på plass, en fin liten smakebit på det som før eller senere må bli en samlet oversetting til majoritetsspråket av vår til dels kanoniserte kvenske dikterhøvding. Her er Anna-Kaisa og diktet:
Hilsningen fra Sannhets- og forsoningskommisjonen
Helt til sist var det Eskil Johansen, han avrundet programmet med å synge «Hyvän illan», også omtalt som Kvenfolkets sang.
Rett nok var det en god del teknisk hikking underveis i programmet, til alt hell er kvenene et folkelig folk som takler slikt med lave skuldre og godt humør.
På linje med Ivar ser også Ruijan Kaiku fram til gjensyn med de mange lokale arrangementene, spørsmålet er om en digital fellesmarkering som den vi så tirsdag kveld burde bli en fast årlig foreteelse?
Kanskje lagt til senere på kvelden, når de lokale er ferdige og har kommet hjem. Etter å ha fulgt forbundets sending 2021 fristes vi til å svare ja.
