For første gang i historien: Landsnavnet «Norja» på norske frimerker

Her burde det vært et lite frimerke, i stedet ser vi et stort bilde av Rune Sundelin. Som en av få har han nemlig sett de nye frimerkene med Norja på. Vi andre må pent vente til avdukingen neste torsdag. (Foto: Arne Hauge) 

 

«Det har aldri tidligere skjedd at kvensk språk har vistes på frimerker i Norge, men nå skjer det.»

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I forbindelse med at Norges arktiske universitetsmuseum fyller 150 år i år, og for å hedre arbeidet og betydningen museet har hatt for Nord-Norge, gir Posten straks ut to frimerker med landsnavnet «Norge» skrevet på kvensk. Pluss nord-samisk og norsk. Det kan Per Helge Nylund opplyse overfor Ruijan Kaiku, Nylund er museets formidlingsrådgiver:

– Det har aldri tidligere skjedd at kvensk språk har vistes på frimerker i Norge, men nå skjer det. Og i forbindelse med  disse jubileumsfrimerkene, ba museet spesielt om at de skulle ha tre språk. Kvensk, norsk og nordsamisk. Det gikk Posten med på, sier Nylund.

Liten papirbit?

Norja i store bokstaver er kun ett av flere kvenske ord i denne gladsaken. Nylanserte frimerker er svært ettertraktete samlerobjekt, og kommer derfor festet til en, folkelig sagt, liten papirbit. På den papirbiten er det plass til mer enn et kort Norja. Mye mer. Vi adresserer Postens presse- og kommunikasjonsrådgiver Aleksander Hømanberg for mer om saken:

– Det kalles et miniatyrark. På det miniatyrarket står navnet til Norges arktiske universitetsmuseum på de tre språkene kvensk, nordsamisk og norsk bokmål, pluss diverse symboler knyttet til universitetsmuseet og Nord-Norge. Det er et samlerobjekt. Miniatyrarkene er veldig populære, sier Hømanberg.

Norja på frimerket var en ting, men hva jubilanten heter på kvensk på miniatyrarket, var en ganske annen. Det måtte man bringe på det rene da Posten ga tommelen opp til ideen fra museet:

Bra høy verdi

– Vi var usikre, og valgte å kontakte Kvensk institutt for hjelp, sier formidlingsrådgiver Nylund.

– Resultatet ble «Norjan arktinen universiteettimuseumi 150 vuotta», opplyser han.

Vi hopper tilbake til Postens rådgiver og spør hva frimerkene koster.

– Valøren er kroner 19 på begge frimerkene, sier Hømanberg, han ringte oss tilbake etter å ha dobbeltsjekket opplysningen med en kollega.

– Frimerkene er veldig fine og vi i Posten er stolte over dem. Postforsendelser er noe mange fortsatt bruker, dessuten har de en klar samlerverdi. Vi erfarer også at for dem som blir hedret på et frimerke, så betyr det mye. Det er spesielt og slett ikke alle forunt å få sitt eget frimerke, sier han.

– Så museets anmodning om kvensk på frimerket kjennes greit for Posten?

– Absolutt. Det er kjempeflott at man nå kan hedre kvenfolket med kvensk på et frimerke, i tillegg til nord-samisk og bokmål, sier han.

Strengt

Hvordan frimerkene ser ut, må selv innvidde frimerkesamlere vente for å vite. Posten er strikse sånn, den høytidelige avdukingen skjer i skrivende stund om ei drøy uke, i Tromsø torsdag 29. september. Nærmere bestemt klokken 12 i museets forsamlingsplass kalt Rotunden. Det er åpent for dem som vil se, kan vi melde. Etterpå, lørdag 1. oktober, utgis frimerkene og kommer for salg. I post-i-butikk og ellers. I løpet av prosessen har museets folk lært både ett og annet om utgivelsen av nye frimerker, Nylund sier blant annet dette:

– Frimerker er verdipapir. Nesten som en liten pengeseddel. Da forstår man at det må være strengt i forhold til avduking og utgivelse, bekrefter formidlingsrådgiveren.

Noen få innvidde har likevel fått en sniktitt på de nye frimerkene, blant dem Rune Sundelin. Han jobber til daglig ved Campus Alta hos Norges arktiske universitet.

– Hyggelig

– Det stemmer, jeg fikk ta en liten tyvtitt på bildet av frimerkene. Jeg syns de er riktig så fine, bekrefter Sundelin.

– Og gledelig for kvenfolket?

– Ja, og veldig artig. Det er hyggelig at man viser fram den kvenske minoriteten, og den samiske, i en slik forbindelse, sier Sundelin.

Om gratulanten kan vi nevne at de i 147 av sine 150 år het Tromsø museum, og at de allerede i 1976 ble innlemmet som en del av Universitetet i Tromsø. Også museet endret navn da UiT senere døpte seg om til UiT Norges arktiske universitet, noe som i praksis betyr at museet i dag er langt mer enn et museum kun for Tromsø. De er til for hele landsdelen, kan det bekreftes fra så vel formidlingsrådgiveren som fra Sundelin.

– De har samlet inn store mengder med kvenske fortellinger, sanger og gjenstander. Nå skal det sies at veldig mye ikke er merket som kvensk, men den store samlingen er fra Nord-Norge og består dermed også av kvenske gjenstander og fortellinger, sier Sundelin om dette store museet nord i landet.

Motiver fra nord

Frimerkene er designet av Martin Mörck, og da designet i den hensikt å spesielt hylle den forskningen som museet har gjort på samisk og kvensk kultur. Frimerkene og miniatyrarket inneholder i tillegg en rekke motiver fra nord, som knytter seg til museets natur- og kulturvitenskapelige virksomhet.

«Det framgår også tydelig at museet har hele landsdelen som arbeidsfelt og gjennom 150 år har utforsket det nordlige Norge, noe som ble et viktig vitenskapelig grunnlag for opprettelsen av et universitet i Tromsø», heter det i pressemeldingen fra Posten og museet i anledning avdukingen.

Vi tar med at nysgjerrige som stempler inn kan påregne å få seg servert forfriskninger, altså i tillegg til filatelistiske godbiter som foruten klebestoff på baksiden har kvensk Norja på forsiden.