Mens politikerne har et nokså bevisst forhold til sannhetskommisjonens arbeid, er det behov for å øke kunnskapsnivået innad i de kommunale organisasjonene. I alle fall i hjemkommunen Kvænangen, mener NKF-leder Kai Petter Johansen. (Foto: Arne Hauge)

 

Både hjemkommunen og Sannhetskommisjonen må tåle til dels kvass kritikk fra lederen for Norske kveners forbund.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Politisk her i kommunen er det en tverrpolitisk enighet om å løfte det kvenske og det samiske. Men administrativt virker det å være veldig vanskelig. Vi opplever at folk her på kommunehuset ikke vet hva Sannhetskommisjonen er for noe, sier Kai Petter Johansen, NKF-leder og født og oppvokst i Kvænangen.

Johansen sier at problemet viser seg straks forbundet kontakter kommunen for å bestille lokaler eller ordne annet praktisk. Som til det åpne møtet med Sannhets- og forsoningskommisjonen som fant sted 29. november i fjor, samme dag som Johansen la fram problemet for Ruijan Kaiku.

Folk vet ikke

– Vi må ofte gjenta navnet flere ganger, før de til slutt spør om det er noe kommersielt. Altså om Sannhetskommisjonen er en kommersiell aktør, sier lederen, som bekrefter å føle det fortvilt å måtte forklare sentrale kommunalt ansatte at Stortinget i landet Norge har utnevnt en nasjonal granskingskommisjon som skal granske urett begått mot kvener og samer.

– Folk her på bruket vet ikke at det eksisterer. De vet ikke om konflikten, de vet ikke om uretten og de vet ikke om kommisjonen, fastholder Johansen, som retter pekefingeren også mot kommisjonen.

– Vi stiller også spørsmålet til kommisjonen. Hvordan kan vi se for oss en forsoning i framtiden når vi her i Kvænangen og andre plasser opplever at kommunene ikke vet om at det er en konflikt? Når majoritetssamfunnet ikke kjenner til problemet og arbeidet som pågår?

Foreslår svar-krav

Johansen utfordrer Høybråten og co på mer og bedre informasjon, inkludert krav om tilbakemelding.

– Det må mye mer informasjon ut til kommunene, og den må direkte inn til administrasjonen. De må få et skjema hvor det opplyses om kommisjonens arbeid, men hvor de også utfordres på ting de må svare på. Kommunene må vekkes opp og tvinges til å gi tilbakemelding. Det kan være grunnleggende spørsmål som de uansett bør vite, for eksempel hvor mange kvener det bor i området deres, hvor mange kvenske kulturminner de har.

– Det blir en slags måte å starte en bevisstgjøring. Innhenting av innspill fra kommunene og fylkeskommunene må gjøres til en del av kommisjonens videre arbeid, tilrår NKF-lederen.