– For meg er mye udefinert, overlappende og flytende

Benedict Beldam bruker kunsten for å uttrykke og utforske egen identitet. (Foto: Kväänifestivaali)

 

Bruker det kvenske pronomenet hän og jobber som samtidskunstner: – Det handler om å synliggjøre at jeg er kvensk, og at det er en naturlig del av den jeg er og identifiserer meg som, sier Benedict Beldam.

 

Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no

 

Benedict Beldam er en kvensk kunstner basert i Oslo. Hän jobber med å inkorporere det kvenske og det skeive i kunsten, og forteller at det oppstår en blanding av fiksjon og autobiografi i arbeidet. Beldam mottok også Heidi Nilima Monsens minnestipend 2023 for prosjektet «Löyly», noe du kan lese mer om her: Vant stipend: Takknemlig for støtten. 

Beldam fikk vite om sin kvenske bakgrunnen da faren ble kreftsyk, og begynte å grave i slektshistorien. Da kom det fram at de hadde kvenske røtter tilbake i slekta.

– Han er heldigvis frisk nå, vi er bestevenner, sier Beldam.

Flytende tilhørighet

Beldam er 29 år og oppvokst i Ringebu i Gudbrandsdalen, men identifiserer seg ikke med plassen utover naturen. Farssiden er fra nord, og moren har slekt fra hele Europa.

– Det er viktig å huske at identitet, språk,  tilhørighet og alder ikke er fiksert, men noe som kan forandre seg over tid, sånn som da jeg fikk vite at jeg var kvensk, sier Beldam.

Videre forteller Beldam at dette gjelder både geografisk og kulturell tilhørighet, i tillegg til kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

– For meg er mye udefinert, overlappende og flytende, selv om jeg definitivt er kvensk.

Videre forteller hän at selv om ordet kven er relativt nyoppdaget, så har oppveksten vært preget av mye kvensk kultur. Beldam vil derfor ikke kalle seg selv en ny kven, men rett og slett bare en kven.

– Jeg har vært kvensk hele livet, også før omverden kom til det punktet at ordet kunne komme til meg gjennom min far.

Blir en samtalestarter

Når det kommer til valget bak bruken av hän, forteller Beldam at det er flere grunner til det.

– Det er aksjonistisk strategi i det å skape bevissthet rundt språk, og identitet.

Å bruke det kvenske hän fremfor det norske ordet hen, understreker den kvenske identiteten og tilhørigheten.

– Det handler om å synliggjøre at jeg er kvensk, og at det er en naturlig del av den jeg er og identifiserer meg som.

Beldam forteller at ordet blir brukt som et bevisstgjøringsverktøy om den kvenske kulturen også. Når mennesker som ikke er kvener møter Beldam, så møter de også en kven.

– De vet ikke at vi finnes og har et eget språk, men får vite om vår eksistens når jeg forklarer at hän er et kvensk pronomen.

Pronomensbrukem blir dermed også brukt som en samtalestarter om det kvenske. Gjennom det får også Beldam fortalt om fornorskningen av kvener og hva det har medført.

– De blir sjokkerte over den norske statens behandling av kvensk/norsk-finsk kultur i både fortid og nåtid. Noen tror også at vi bare finnes på Nordkalotten og kan knapt tro at det finnes kvener andre steder i verden, forteller Beldam.

Det å bruke hän i det norske språket er et grep for å utvikle norsk språk, og legge til rette for flere pronomen på norsk enn hen og de/dem, forklarer Beldam og sier at grammatikken utvikler seg over tid.

– Vi lever i en tid hvor å blande inn kvenske ord og begreper i norske tekster som omhandler kvensk tematikk er på vei til å bli en norm. Derfor ser jeg det som naturlig og spennende å løfte frem hän i norsk og engelsk sammenheng.  

Utover språket, så føler Beldam også at det kvenske ordet rommer mer enn det norske ordet hen. Hän opplever at «hen» blir låst til noe mellom  mann og kvinne, som om det finnes nøytralitet, som Beldam mener bare er å gi opp.

– Personlig er jeg ikke noe mellom mann eller kvinne. Jeg vil ikke definere meg som noe spesifikt i forhold til normative ideer om kjønnsidentitet og uttrykk, og da er hän et pronomen som passer bedre.

Varierende reaksjoner

Reaksjoner på å bruke hän kommer fra både nordmenn og kvener. Beldam forteller at det varierer, noen velger å ikke snakke med hän, men andre er støttende. Noen er nøytrale, mens noen rett og slett bare blir forvirret.

– Jeg opplever at både nordmenn og kvener kan ha sterke meninger, tanker og følelser om bruk av pronomen, spesielt i relasjon til kjønn. Noen er sinte, noen er redde, noen er lei seg, noen får et ekstremt behov for å forklare meg hvordan de mener at verden fungerer.

Alle reaksjonene kan gjøre at Beldam kjenner seg sliten, og føler på en forventing om å måtte ta ansvar for andres følelser. Dette i tillegg til å selv kjenne seg i en utrygg situasjon av og til.

– Seksualitet er ikke det samme som en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk. Det viktigste å huske er at det kun er det mennesket det angår som har rett til å definere og redefinere sin kjønnsidentitet, seksualitet og sitt uttrykk, det er tross alt deres pronomen, sier Beldam.

Kan oppleves som lukket

Beldam forteller at det er fint å møte andre kvener som også bruker pronomenet hän, men at det dessverre også har skjedd at noen i det kvenske miljøet ikke vil føre en samtale med hän på grunn av bruken av ordet.

 – Heldigvis er det unge kvenske miljøet varmt. Der oppleves det som noe helt selvsagt at man kan være, ja, hva som helst, uten at det skal være noen sak. Det er mange unge kvener som er skeive, slik det også er ellers i samfunnet.

Den unge kunstneren forteller likevel at hän opplever det kvenske miljøet som generelt veldig lukket, at det derfor godt kan være at hän ikke opplever diskriminering på grunn av hän er skeiv.

–Det er lett å finne feil på noen når de allerede står utenfor, uansett hva det er.

 Beldam forklarer at det kan være spesielt vondt å bli holdt utenfor om man selv føler seg undertrykt på grunn av andre forhold, det være seg på grunn av sin kvenske bakgrunn og de generasjonelle traumene det medbringer, eller traumer innad i seg selv. Hän avslutter med å si at viktigste er at vi som samfunn finner en måte å respektere hverandre.

– Det viktigste er at vi respekterer hverandre og skaper et samfunn der mennesker skal kunne leve i den kroppen de vil ha eller har, gå slik de har lyst til og elske den de vil. På samme måte er det viktig at vi skaper et samfunn der kvener/norsk-finner og andre minoriteter og urfolk blir anerkjent og får leve sine liv på sine premisser.