Hirvet Markkinassa Yykeänperässä. (Illustrašuunikuva: Pål Vegard Eriksen)
– En levende kulturarv som vi synes det er fint å ta vare på, sier «fyrbøter» Sanna Häkkänen ved Storfjord språksenter.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg har varmet opp noen badstuer.
Det sier Sanna Häkkänen, finlenderen som for tiden jobber deltid i en prosjektstilling ved Storfjord språksenter.
Onsdag kveld inntar hun nok en gang rollen som fyrbøter. Språksenteret har nemlig invitert til «rantasauna», eller «kvenbad» som de også kaller det, fra klokken 18 til 20 på Strandbu camping i Yykeänperä/Skibotn.
Det er damene som er invitert denne gangen.
– Vi har forsøkt å invitere mannfolkene tidligere. Men det kom ingen. Så det får vi eventuelt prøve på senere igjen, sier hun.
Uformell tilstelning
– Sist gang var det fem damer som møtte opp, en passelig mengde, sier Häkkänen.
Men «der det er hjerterom, er det husrom», og slik vi forstår henne videre bør det være mulig å skvise inn noen til:
– Skulle det dukke opp ti stykker, så må man nok sitte litt trangt, sier hun.
Badstua det dreier seg om er, ifølge henne, en liten og koselig tønnebadstu.
– Vi varmer den og så sitter vi der, og de som vil kan ta seg en dukkert i elva. Det er i grunnen ikke mer omfattende enn som så.
– Det er en uformell tilstelning, sier Häkkänen, som ber potensielle deltakere ta med eget håndkle, badstudrikke, laudeliina (pefletti) og hodelykt.
Kulturarv
På spørsmål om hvorfor språksenteret gjør et slikt arrangement, peker hun på at sauna er en tradisjon i Nord-Troms, og noe som kvenene bragte med seg.
Les også: Ga gjestene en innføring i saunakulturen
– Tradisjonelt har det nok vært vanligere her i området, enn andre steder i landet. Så det er rett og slett en levende kulturarv som vi synes det er fint å ta vare på, sier hun.
Det handler også om å ta vare på både badstuspråk og uskrevne regler som hører badstua til.
– De som deltok sist var relativt godt kjent med slike regler, så vi trengte ikke gå så nøye inn på det.
– Og hva kan det dreie seg om?
– Det kan for eksempel være at når man har kasta löyly, så går man ikke ut av saunaen med det samme. Eller at det ikke er lov til å prompe, humrer hun.
Ord og uttrykk
På en slik tilstelning kan man også snakke om vanlige ord og begrep som er brukt lokalt – og fortsatt benyttes – i badstusammenheng.
– Mange ord kan for eksempel ikke oversettes direkte til norsk, som nevnte «löyly.» Det finnes ikke et eget ord på norsk, og må gjerne forklares ved hjelp av flere ord, sier Häkkänen.
Sanna Maria Häkkänen oon prošektityötelijä Omasvuonon kielisentterissa. (Kuva: Privaatti)
Löyly uttales løu-lu, med trykk på første stavelse, og kan på enkleste vis forklares som ‘badstudamp’.
Les også: Tromsø i kveld: «Löyly» på Pust
– Og så har vi ord som «kiuvas» som brukes om badstuovn, og «vihta» som man her omkring bruker om bjørkekvasten, og flere andre, sier hun.
Det er noe av det man kan snakke om på en slik kveld.
– Det er selvfølgelig også en anledning for deltakerne til å spørre om ord og uttrykk, sier Häkkänen.
Ut året
Som nevnt innledningsvis er Häkkänen egentlig fra Finland, et land der saunatradisjonen som kjent har en helt sentral plass i kulturen.
Angivelig skal det være om lag tre millioner badstuer i landet, fordelt på cirka fem og en halv millioner innbyggere.
– Men jeg har bodd mange år i Norge. I dag bor jeg i Reisadalen, forteller hun.
Prosjektjobben ved Storfjord språksenter, som er lokalisert en halvannentimes kjøretur unna bostedet, er en tidsbegrenset deltidsjobb.
– Det strekker seg ut året, sier Häkkänen.
Les også:
