Forbrytelse og straff på kvensk

Like ved Ruijan Kaikus redaksjon i Tromsø ble det for 150 år siden begått en forbrytelse av en kvæn.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

En mørk natt 18. september 1862 ble en betydelig pengesum stjålet fra konsul Aagaards kontor på Søndre Tollbodgata. Hendelsen rystet både byen og nabokommunen Balsfjord. Det gikk flere uker før tyven ble funnet, og det blei flere måneder med rettsak, helt til høyesterett, før sannheten kom fram. Tyven hadde vært veldig flink til å lyge og avspore.
Saka vekket stor interesse den gangen, med over femti mennesker som vitnet i retten.
Likevel ville den ha gått i glemmeboka hvis ikke Aase Wynn ikke hadde kommet på den etter at hun gransket slekta si.

Noe som ikke stemte
Tyven var hennes tippoldefar Carl Alexander Reis, født i 1826 i Finland.
– Ingen i den nærmeste familien kjente til historien etter at min mormor, som var hans eneste barnebarn, døde mot slutten av 1980-tallet, 95 år gammel. Hun kjente nok til Carl Alexanders liv, for en gang nevnte hun at hennes morfar kom flyttende fra Finland til Norge. Jeg lytta med halvt øre, og stilte ingen spørsmål, forteller Aase Wynn.
Hun startet å forske på slekta etter at folkefortellinger og kirkebøker var blitt søkbare på nettet.
– En tippoldefar lot seg ikke plassere i de rette kategoriene. I følge kirkeboka var min tippoldemor Christiana Hansdatter gift med en gårdbrukersønn fra Neder-Kalix i Sverige, Lars Anders Fors, i 1856, men oldemors far sto oppført som dømt slave Carl Alexander Reis. Hvordan kunne det være mulig? Hadde Christiana skilt seg fra gårdbrukersønnen og gifta seg med en forbryter som ble far til barna? Skilsmisse var svært sjeldent, og Christiana bodde i Balsfjord og var jo med i Norges første frimenighet som var prega av en puritansk levemåte og fundamentalistisk gudstro. I et slikt samfunn ville det vært ekstra vanskelig å skille seg. Hva hadde hendt? spurte Aase Wynn seg.

Falsk identitet
Wynn fikk hjelp fra statsarkivar Liv Mykland til å finne fram de riktige dokumentene. Det viste seg at Lars Andreas Fors og Carl Alexander Reis var en og samme mann. Han var slett ikke en gudfryktig bondesønn, men en fange på flukt.
– Han var en tyv på flukt fra straffarbeid i Finland, der to års slaveri, tvungen kirkeplikt og 80 piskeslag venta. Han var 22 år gammel da han for første gang ble nevnt i en rettsak i Norge, for et tyveri av noe småsaker i Alta, forteller Wynn.

Kven med tyske aner
Det tok mange år med turer til Statsarkivet i Tromsø og etter hvert en reise til Finlands glasmuseum i Riihimäki. Det viste seg nemlig at tippoldefar Carl Alexander Reis kom fra glassblåserfamilie i Oulu-området, med tyske aner.
– I Finland spora jeg opp detaljer i historia om familien hans, som på begge sider stammet fra tyske glassblåsere som innvandra til Norden på 1700-tallet. Jeg fikk hjelp fra forsker Aimo Löfberg som har skrevet glassblåsernes historie i Finland, forteller Wynn.

– Var din tippoldefar kvensk da?
– Det er jo et vurderingsspørsmål. Jeg definerer han som kven. Han var født og oppvokst i Finland, og finsk var hans morsmål. Hans kone Christiane, som også var av kvensk slekt, forklarte i retten at mannen  ofte snakka med naboer og kjentfolk på kvensk, og det var et språk som hun ikke forsto.
Det er med hjelp av rettsdokumentene Wynn har klart å skrive ned den spennende historien.

– Da jeg oppdaga at over femti mennesker fra Tromsø og Balsfjord vitna i rettsakene mot min tippoldefar, forsto jeg at fortellinga kanskje kunne være av interesse for andre. Det var som å høre et kor med stemmer fra 1800-tallet, et lite blikk inn i lokalsamfunn som er forsvunnet, sier hun.
Hovedpersonen er et menneske som ikke var fornøyd med det han har.

– Han hadde gått på skole i Finland, lært både finsk, svensk og tysk og han kunne lese og skrive. Han gikk i både skomakerlære og skredderlære. Men han var rastløs og livnærte seg med å stjele. I Balsfjord drev han med kjøp av krøtter som han slaktet, og han samlet  store mengder med tennved. Varene rodde han til Tromsø og  solgte.

__________

Mange kvener i bygda

I Balsfjord er det flere store kvenske slekter som har bodd der i generasjoner.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

En annen viktig person i boka To never med sølv er den driftige ishavsskipperen Johan Adrian Johannessen som var forstander i frimenigheta. For noen generasjoner siden hadde Johan Adrians forfedre krysset grensa og funnet veien til Balsfjord. På de samme stiene kom en omstreifer vandrende vinteren 1854 til Johan Adrians hus på indre Sandøra som ligger på vestsida av Balsfjorden. Mannen presenterte seg som Lars Andreas Fors fra Kalix og spurte om losji. Han hadde med seg dokumenter, blant annet fødselsattest som senere viste seg å være forfalskede.
Nykommeren visste kanskje hvor han skulle: I Balsfjord hadde flere store kvenske slekter bodd i generasjoner, blant annet Markenes-kvenene som var jordbrukere og kjent som dyktige tømmermenn og ishavsfolk.  Den første landhandleren på Storsteinnes var kvenen Isak Lahti som på 1860-tallet ikke snakket norsk flytende.

Fattige kår
Neste år giftet Lars Andreas Fors seg med den 21 år gamle Christiana Hansdatter Sandøren.
– Hun hadde kvenske foreldre på begge sider, og hun var barnebarnet og fadderbarnet til kvenen Henrich Larsen Schjerret som ble valgt til å representere Finnmarken Amt i det første Storting, forteller Wynn.
Først bodde det unge paret hos hennes foreldre, men etter hvert bosatte de seg i ei husmansstue i Hamran, litt utover fjorden fra Sandøren. De fikk flere barn. Som de fleste i den tid, hadde de det trangt økonomisk, men Lars Andreas fant seg ikke til rette med livet i små kår. Han levde over evne, og det var også det som avslørte han etter stortyveriet.
– Han ble dømt og sendt til Trondheim for å sone åtte år på Slaveriet. Dermed forsvant tippoldefar fra dokumentene og ut av min historie, sier Aase Wynn.