Pia Lane. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Avtroppende kommisjonsmedlem håper kvenene vil være fornøyd med forslagene til tiltak.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det føles som en veldig stor milepæl. En milepæl for Norge. Det sier Pia Lane, avtroppende kommisjonsmedlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen. Ruijan Kaiku fikk Lane i tale like i etterkant av den formelle overleveringen på Stortinget 1. juni.

– Det er spesielt viktig at denne overrekkelsen skjer på Stortinget og med en så fantastisk ramme. Jeg er imponert over Stortingspresidenten som snakket om Stortingets ansvar og måten de vil følge opp rapporten på. Jeg ble beroliget, kan man si.

Lane har de siste fem årene vært kommisjonsmedlem, en rolle som nå altså går mot slutten. Dette fordi rapporten jo er overlevert, bekrefter hun.

Har følt på ansvaret

– Det har vært skrekkelig arbeidsomt, sier Lane, og fortsetter:

– Det er klart det er veldig krevende å ha et så stort oppdrag på toppen av full jobb. Det ene er tiden det tar, det andre er at mandatet vårt har vært utrolig bredt. Vi skulle se på fornorskningen og fornorskingshistorien fra et historisk perspektiv fram til i dag, konsekvensene av det og foreslå tiltak for forsoning, forklarer hun.

Hun sier at oppdraget knapt er mulig å gjennomføre på bare fem år, i tillegg til alle historiene som skulle samles inn. Til sammen har kommisjonen fått om lag 760 personlige historier fra enkeltpersoner.

– Vi har fått inn veldig mange perspektiver, og jeg tenker det har vært en styrke at vi har vært en fagkommisjon. Det har gjort at vi har måtte gi og ta litegrann, fra våre respektive fagfelt. Men vi sitter her fordi vi har kunnskaper som det er behov for, sier Lane.

– Det tyngste har imidlertid vært følelsen av ansvar. Det tror jeg alle har følt på. Både at vi skal få til en rapport som skal føre til endringer, og at vi skulle ta inn over oss alle de historiene som folk har delt med oss.

Lane tror mange av kommisjonsmedlemmene, spesielt de som selv har kvensk og samisk bakgrunn, har fått en mye større forståelse for andre grupper enn sin egen:

– Vi har nok sett at det er store likheter på hvordan fornorskningen har truffet de ulike gruppene, og at vi alle bærer på den arven i et slags skjebnefellesskap. Det er mer som knytter oss sammen enn som splitter oss, sier hun.

Håper på fornøyde kvener

Over tid har mange kvener uttrykt bekymring for om kvenene får sin rettmessige plass i rapporten. Lane sier hun håper kvenene vil være fornøyd med det kommisjonen har foreslått, spesielt når det gjelder tiltak knyttet til språket:

– Kunnskapstilfanget når det gjelder særlig nordsamiske forhold er større enn for de andre gruppene, der det finnes mindre informasjon. Det gjenspeiles i rapporten, noe som er en utfordring. I tillegg er statusen til gruppene ulik. Samene som urfolk har mange flere rettigheter som er nedfeldt i lov, som krever mer implementering enn for eksempel for kvenene.

– Når det er sagt, så ser vi for alle gruppene at fokus på språk er noe som går igjen, og der håper jeg kvenene vil bli fornøyd med det vi har foreslått, og at de kjenner seg igjen i beskrivelsen og analysen av situasjonen, sier hun.

– Under språkpilaren i rapporten har vi framhevet sterkt at det trengs en gjennomgående satsing på språkopplæring, fra barnehage og helt opp til universitetsnivå, samt legge til rette for at de som ikke fikk lære seg kvensk skal få den muligheten.

– Det står også i teksten i forsoningsdelen at vi foreslår at retten til kvenskopplæring skal bli individuell.

Veien mot et løft

På spørsmål om kommisjonen har sagt noe om et etterlengtet løft for det kvenske språket til nivå III i den europeiske språkpakten, på lik linje med nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, sier hun at det finnes et punkt om det under forslag til tiltak.

I rapporten står det skrevet slik: «Kommisjonen foreslår at det utvikles en handlingsplan for kvensk språk for å få opp antall språkbrukere, slik at kvensk på sikt kan løftes fra del II til del III i minoritetsspråkpakten.»

– Det jeg håper nå, er at majoritetssamfunnet også tar rapporten inn over seg. Det vil si hele Norge. Derfor er jeg veldig glad for at vi er på Stortinget, og at Kvääniteatteri sammen med Nationaltheatret og Festspillene i Bergen har tatt «Norge lytter»-initiativet, sier Lane.

Hun håper oppmerksomheten rundt det hele kan vekke nysgjerrighet også hos de som ikke vet så mye om de berørte minoritetsgruppene.

– Dette er jo en rikdom som Norge som nasjon har gått glipp av, sier Lane.