«Fornorskninga av samene og kvenene preger fremdeles mange samfunn og enkeltmennesker»

Her ser vi en tropp barske badenymfer, fanget i øyeblikket og frosset for all ettertid i Ytrebyfjæra i fylkeshovedstaden Vadsø – Vesisaari. (Foto: Ingerid Jordal)

 

Før som nå; lengst nord får sentralmakta i sør så hatten passer. Se bare på den ferske utstillingen til Kvenmuseet i Vadsø.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Frigjøring og gjenreisning: Portrett av et fylke», heter utstillingen, bestående av fotografier laget av fotograf, journalist og billedkunstner Ingerid Jordal. Hun arbeider med sted, identitet og menneskets forhold til naturen og landskapet rundt oss, framgår det i ei pressemelding fra Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

Til utstillingen hører det et utvalg saftige sitater, her er noen:

«Det er som om vi er et annet land.»
Ella Pedersen (93), Mehamn.

«Vi er et fylke av leilendinger.»
Siri Broch Johansen, forfatter, Tana.

«Vi er så vant med å bli rævkjørt her oppe at vi ikke tror på noe de kommer med lenger.»
Ung mann, Hammerfest.

Det var i 2020 at Finnmark ble sammenslått med Troms – til ville protester fra finnmarkingene. Få år senere, den 1. januar 2024, skiltes de igjen ad, stort sett og til alt hell som venner. Men, spør man seg i utstillingen, hvorfor er det så viktig for finnmarkingen å være herre i eget hus? Vel, pressemeldingen bringer en uttalelse som kan belyse den saken:

«Andre verdenskrig la hele fylket i ruiner. Fornorskninga av samene og kvenene preger fremdeles mange samfunn og enkeltmennesker. Moderne fiskeripolitikk oppleves som ei utarming av kysten, og nedgangen i arbeidsplasser er dramatisk. Store kapitalkrefter som ønsker å etablere vindkraft, gruvedrift og oppdrett, brytes mot tradisjonell reindrift, fiske og naturvern. Nærheten til Russland gjør at små lokalsamfunn blir åsted for internasjonal etterretningsvirksomhet i det globale stormaktspillet.»

Dystre greier, og fylket rundt har Jordal altså møtt finnmarkinger og snakket med dem. Hun har spurt etter hva en finnmarking egentlig er. Svarene, viser det seg, er like forskjellige som folkene som bor der oppe, men tydeliggjør også at det fins en mer felles, særegen historie som danner bakteppet for dagens finnmarksidentitet.

Selv om den såkalte regionreformen møtte særlig motstand lengst nord mot sine vedtak utenfra og ovenfra, er temaet som sådan trolig overførbart til andre deler av landet. Dette fordi «sentralisering, fraflytting og lokal avmakt er uløste floker i hele Norge.»

Vi tar med at Ingerid Jordals «Frigjøring og gjenreisning: Portrett av et fylke» åpner kommende søndag 22. september klokken 14, og at den henger oppe på Vadsø museum-Ruija kvenmuseum til 18. november i år. Den er forresten støttet av Norsk Kulturråd, Fritt ord og Norske fagfotografers fond.