NKF  håper den nye språkloven vil styrke regjeringens satsing på kvensk språk. Her  fra forbundsstyrets diskusjon rundt loven høsten 2019. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

– Vårt ønske for språkloven er at den skal være et godt instrument for å verne og fremme kvensk språk, meldes det fra Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Denne uken la Kulturminister Abid Raja fram Prop. 108 L (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget, Lov om språk. Norske kveners forbund -Ruijan kveeniliitto konkluderer at de er fornøyd med språklovens gode intensjoner og økte status for kvensk språk.

– For første gang uttrykkes Norges overordnede ansvar for de opprinnelige språkene kvensk, nordsamisk, lukesamisk, sørsamisk, romani og romanes i norsk lov, sier i Hilja Huru, Jan Daleng og Ivar Johnsen i en uttalelse fra NKF-RK. Forpliktelsen for disse seks språkene er også forankret i den Europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Sterkere offentlig ansvar

Huru og Daleng konstaterer at den nye språkloven slår fast at offentlige organ nå har et ansvar for å verne og fremme kvensk språk.

– I tillegg fastslår loven at kvensk og norsk er likeverdige språk som språklige og kulturelle uttrykk, sier NKF.

Likevel savner kvenforbundet at språklovens andre paragrafer utdyper og konkretiserer formålsparagrafen som sier at det offentlige skal verne og fremme det kvenske språket. De mener også at begrepet «nasjonale minoritetsspråk» ikke er et godt begrep i rettighets- eller i lovsammenheng for minoritetsspråk.

Store forventninger

I proposisjoner sier regjeringen at de i forbindelse med kommende stortingsmelding om nasjonale minoriteter vil gjøre en fullstendig gjennomgang av språksituasjonen for blant annet kvensk. NKF konstaterer at regjeringen viser høye ambisjoner for å styrke kvensk språk og at de «er opptatt av at kvensk språk og kultur skal være levende og synlig i samfunnet».

– Derfor forventer vi at den varslede stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter vil være mer grundig og mer spesifikk med tiltak for kvensk språk, og at disse vil dekke alle samfunnsområder, uttaler leder Hilja Huru.

Jevnlige språkrapporter

Da Stortinget i 2009 vedtok (i St.meld. nr. 35 Mål og meining) det langsiktige målet for regjeringens arbeid for kvensk språk, ga det en sterkere forpliktelse i henhold til del III i den Europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

– Vi forventer at dette målet følges opp i videre arbeid med språkene i Norge og i stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter, sier NKF-ledelsen.

Videre konstaterer NKF at kulturminister Raja varslet jevnlige språkrapporter til Stortinget for å holde språkpolitikken aktuell.

– Detter er også positivt for kvensk språk, det gir oss muligheter til å legge press på gjennomføring av loven og etterspørre tiltak som vil styrke kvensk språk, mener Huru og Daleng.