Forsker på frafall av finskelever

 

I mai startet forskningssenteret Norut i Alta en undersøkelse for å finne ut hvorfor det er frafall av elever som tar finsk som andrespråk.

Det var Utdanningsdirektoratet som utlyste prosjektet.
– Vi startet opp i begynnelsen av mai ved å planlegge prosjektet. Vi hadde også et møte med de ulike organisasjonene i slutten av april, hvor de var med og diskuterte innholdet i undersøkelsen, forteller seniorforsker Vigdis Nygaard ved Norut Alta.

Ville gjennomgå tallene systematisk
De kvenske og norskfinske organisasjonene har i flere år ytret behovet for å få kartlagt frafallet av elever som tar finsk som andrespråk, og under revitaliseringsseminaret som ble holdt i Tromsø sist høst, sa Utdanningsdirektoratet at de ville gå i gang med en undersøkelse om dette.

– En ser at elevtallet går ned, men vet ikke helt om årsakene til dette. Det finnes jo så mange årsaker, men en ønsket å få gjennomgått dette systematisk, sier Nygaard.

Flere metoder
Forskeren kan fortelle at de valgte å bruke tre ulike metoder for å samle inn data.
– Først valgte vi å se på de tilgjengelige statistikkene fra grunnskolens informasjonssystem, hvor skolene sender inn sine tall over elevene. Der kunne vi se hvordan utviklingen har vært over tid, men også geografisk, hvilke skoler går det opp eller ned eller holder seg stabilt, forteller hun.
Det ble også sendt spørreskjemaer til alle rektorer på de 67 skolene som per i dag har finsk som andrespråk. Også de som underviser i finsk fikk spørreskjemaer.

– Spørsmålene her går mye på hvordan de organiserer finskundervisningen, om læreboksituasjonen, og så spør vi de direkte om hva de tror kan være årsaken til frafall.

Undersøkte fem skoler
I tillegg ble det gjort intervjuer ute i fem skoler.
– Vi valgte ut fem skoler der finskspråket står ulikt. Vi har også prøvd å få geografisk spredning, samt få med både små og store skoler, men hovedkriteriet har vært at vi skal se på skoler som har hatt nedgang, vært stabile eller hatt oppgang av finskelever, sier Nygaard.
Ved skolene ble det foretatt intervjuer med rektor, finsklærerne og grupper av finskelever fra 5. klasse og oppover. Også foreldre ble intervjuet.

– Nå holder vi på å gå igjennom alle dataene som er samlet inn, bearbeider dette og skrive en rapport, sier forskeren. Rapporten skal leveres til Utdanningsdirektoratet 15 september.

Tviler på overraskelser
Vigdis Nygaard sier at hun tviler på at svarene fra undersøkelsene vil gi de helt store overraskelsene.
– For de som kjenner tematikken godt, tror jeg ikke det blir så mange overraskelser. Men det er jo et veldig lite fag, og for å skape forståelse for de utfordringene en har, er det viktig at flere skjønner hvor skoen trykker, sier Nygård som tidligere har jobbet med lignende undersøkelser i forhold til samisk.
– Der er det akkurat de samme utfordringene, røper hun og udyper.

Komplekst bilde
– Vi tror at vi finner årsakene på veldig mange ulike arenaer. Det er et komplekst bilde, og en vil ikke få et svar med to streker under. En kan ikke trekke fram en enkelt årsak. Det vi prøver å se på når det gjelder finsk, er å se på årsaker ut i fra ulike kontekster. Både det organisatoriske, hvordan skoleeier legger opp undervisningen. Og så er det for eksempel hvordan undervisningen skjer i klasserommet, altså hvordan læreren velger å legge opp undervisningen, sier hun.
– I tillegg må en se på hva finnes i lokalmiljøet for å støtte opp om barnas språkutvikling, for eksempel om de har mulighet til å praktisere språket hjemme med foreldre eller besteforeldre, eller om det finnes organisasjoner i nærmiljøet med festivaler og ulike aktiviteter og så videre, sier forskeren.