Sifferin Pekan Asväiki näyttää ylpeänä isän eli Sifferin Pekan rakentaman saunan, jonka nimi oon nykyään Pekan sauna. • Asveig Hasselberg viser stolt fram Pekan sauna, den badstua som faren Sifferin Pekka bygde av økset tømmer. KUVAT • ALLE FOTO: WENCHE OFFERDAL

Sifferin Pekan Asväiki näyttää ylpeänä isän eli Sifferin Pekan rakentaman saunan, jonka nimi oon nykyään Pekan sauna. • Asveig Hasselberg viser stolt fram Pekan sauna, den badstua som faren Sifferin Pekka bygde av økset tømmer. KUVAT • ALLE FOTO: WENCHE OFFERDAL

.

Asveig Hasselberg er oppvokst på Elvelund i Sappen. Barndommens badstu er fremdeles i bruk. Nå bor Asveig i Vinnelys, en mils vei nærmere Storslett. Vi tok turen til den gamle og velholdte badstua, kalt Pekan sauna etter Asveigs far Pekka.

Bente Imerslund

– Asveig, du er født i 1948. Hvem er eldst, du eller denne badstua?
– Badstua er eldst, den ble bygd like etter gjenkomsten fra evakueringa. Badstu var det første dem bygde, så bodde dem der mens bolighuset ble reist.
– Du har sikkert mange barndomsminner herfra!
– Javisst. Dette var eneste badet vi hadde, for det var jo ikke bad i husan. Renslighet var en dyd. Om sommaren bada vi kver enaste dag. Men om vinteren var det bare to ganger i uka. Lørdagen kom mange folk til oss, slike som ikke hadde badstu sjøl. Vi jentungaen gikk i lag med ho mamma, ei gammeltante og ho bestemor, for det var kvinnfolkas tur først.

Er det slik gamle damer ser ut?
– Eg huske første gangen vi gikk i badstu med ei gammeltante. Ho var nokså rund og hadde selvfølgelig sine alderstegn. Det var ikke så lyst i badstua, bare en liten glugge, men litt kunne vi no se. Vi jenten var enda ikke kommen i puberteten, så vi skjønte ikke koffor ho gammeltante så sånn ut. Du vet, det var jo en dyd å ikke vise kroppen, men i badstu var det viktig å ta alle klærne av. Vi gjorde likevel som ingenting. Så måtte vi vaske kverandre på ryggen. Det var ikke slik som nå at du har skrubber med lange skaft og andre hjelpemidler. Vi syntes det var tungt å skrubbe de store, breie ryggan til de gamle kjerringen. Til slutt måtte vi fyre ekstra før det ble mannfolka og guttan sin tur.

Badstudram
– Når mannfolka omsider kom fra badstua, var det en seremoni for seg sjøl. Da tok dem kaffe i koppen, så slo dem i nokka blankt – vi ungan var ikke sikker på ka det var, dem kalte det badstudram.
– Fikk ungene smake en dråpe eller tre?
– Hvis vi ville smake, kunne han pappa si: Nå, smak på skjea! Og vi syntes det var stygg smak. Kaffe var ikke nokka ungan fikk drikke heller.

Klæsvask
– Badstu ble vel brukt til mye mer enn å vaske kroppen?
– Ja, den ble for eksempel brukt til å vaske klær. Det var vanlig at folk hadde en klædkokar på ovnen i badstugangen. Det var ikke vaskemaskin, for strømmen var jo ikke kommen ennå. Når klæsvasken var over, så skulle dem bake lefse og flatbrød. Da var det flere kjerringer i lag, dem kjevla og bakte og stekte oppå den der ovnen i badstugangen. Givvasen inne i badstua – den var jo bare for å kaste vann på når man bada.

 

Tässä oon kaksi «Miss Saunaa», mutta tyhä toisela oon saunamyssy. • Her er to Miss Sauna, men bare én har badstuhatt.

Tässä oon kaksi «Miss Saunaa», mutta tyhä toisela oon saunamyssy.
• Her er to Miss Sauna, men bare én har badstuhatt.

– Lissää löylyä! • Asveig Hasselberg ber artikkelforfatteren Bente Imerslund om å hive mer vann på givvassen.

– Lissää löylyä!
• Asveig Hasselberg ber artikkelforfatteren Bente Imerslund om å hive mer vann på givvassen.