Forstår du hva jeg sier?

.

Skifter norske morsmålstalere over til en tilpasset tale når samtalepartneren snakker norsk med andrespråks preg og utenlandsk aksent?

Auguste Jasiulyte

Da jeg kom til Norge som 3. års student av skandinavistikk, møtte jeg en stor språklig variasjon blant nordmenn. Her mener jeg ikke bare de norske dialektene: Noen av de norske morsmålstalerne snakket engelsk til meg selv om jeg snakket norsk til dem, andre snakket bokmålsaktig norsk, mens noen holdt på dialekten sin.

Fire informanter
Selv om jeg la merke til den språklige endringen og den store individuelle variasjonen, ville jeg utføre en kvalitativ undersøkelse for å først og fremst bevise at den språklige endringen faktisk finnes. Jeg ville også se på hvilke tilpasningsstrategier de innfødte talere bruker i møte med personer som snakker norsk med andrespråks preg / utenlandsk aksent. Det visste seg at den språklige skiftningen virkelig finnes, og her kan vi ha både med holdninger og kjønn å gjøre.

Jeg valgte fire informanter, to kvinner og to menn, fra Tromsø og Bærum, og analyserte både faktisk språkbruk og deres holdninger til språk. Intervjueren var en ikke-innfødt norsk taler, en master student i psykologi fra Polen.
Intervjueren hadde intervjuguide, og jeg sa til henne at hun kan stille tilleggsspørsmål og at det er veldig viktig at hun spør informanten hvis hun ikke forstår det som blir sagt. Etter hvert intervju ba jeg henne om å vurdere om det var vanskelig eller lett å forstå informantene og hvorfor. For å analysere datamaterialet trakk jeg inn både teorien om «Foreigner talk» og den språklige tilpasningsteorien.

«Foreigner Talk»
Teorien om Foreigner Talk var dannet av amerikansk språkforsker Charles A. Ferguson i 1970-årene. Den går ut fra at de innfødte talerne bruker en tilpasset tale overfor ikke-innfødte talere. Ferguson nevner at det ser ut til at de fleste eller alle språk har spesielle trekk som omfatter uttalelse, grammatikk og ordforrådet og brukes i en Foreigner talk-situasjon.
Begrepet Foreigner talk opptrer også ofte ved siden av teorien om Baby Talk (hvordan voksne snakker med barn) for begge teorier er ansett for å ha lignende form og funksjon.

Innlærerrettet tale betyr at du snakker saktere og bruker kortere og enklere setninger enn i vanlig tale. Du stiller flere spørsmål og artikulerer tydeligere. Du prøver å unngå sammentrekninger, sjeldne idiomatiske uttrykk eller uvanlige ord osv. Ytringene er kortere og setningene er mindre komplekse.
Likevel snakker ikke alle innfødte talere slik i møte med språkinnlærere, og det kan forklares med den språklige tilpasningsteorien.
Den språklige tilpasningsteorien eller akkomodasjonsteorien (The Speech Accommodation Theory) er utviklet av sosialpsykologene Giles and Smith og prøver å forstå og forklare de individuelle vekslingene vi som språkbrukere gjør, når vi varierer talemålet vårt alt etter hvem vi snakker med. Tilpasningsteorien er i stand til å forklare hvorfor og hvordan de innfødte talerne tilpasser eller ikke tilpasser språket sitt til ikke-innfødte talere, og det er nettopp på grunn av to strategier – konvergering og divergering.
Når du konvergerer, prøver du å snakke mest mulig likt den du snakker med og hvis du divergerer, opprettholder du og framhever de språklige forskjellene. Da øker du den språklige avstanden til din samtalepartner.

Tredelt undersøkelse
Undersøkelsen gikk ut på å forklare ord, diskutere språklige holdninger og et intervju.
I den første delen skulle informantene (innfødte språkbrukere) forklare seks tilfeldige ord til oss (språkinnlærere) og vi skulle forklare ord til dem. Her brukte vi kortene fra ordspillet Alias. Kortene var nummerert fra 1 til 8 og informanten kunne velge et nummer fra 1 til 8 og forklare seks forskjellige og tilfeldige ord. Alias-reglene innebærer at man bør forklare et ord ved å bruke andre ord, synonymer eller motsetninger.
I den andre delen skulle informantene forklare seks ord til hverandre og de hadde også en liten diskusjonsoppgave om sine holdninger til språk. Informantene ble bedt om å fortelle hvilke holdninger de hadde til norsk med andrespråks preg / utenlandsk aksent.
Jeg ville bruke et spill for å kunne se på hvilke forskjellige strategier de innfødte språkbrukerne brukte når de forklarte ord til henholdsvis språkinnlærere og til en annen innfødt taler, og også for å kunne sammenligne hvordan de snakket med hverandre og med språkinnlærere.
De snakket med hverandre om hva de synes om tromsødialekt og østlandsdialekt: om man bør være stolt av dialekten sin, hvilke andre dialekter de likte og om de noen ganger endret på språket deres. Informantene forklarte ord til hverandre og diskuterte seg imellom. Da kunne de snakke sammen uten å tilpasse språket sitt til verken meg eller intervjueren.
Til slutt ble hver informant intervjuet separat.

Ulike strategier
Analysen min viste at selv om intervjueren, som ikke var en innfødt språkbruker, hadde lært bokmål som lå nært opp til østlandsmålet, var det ikke lett for henne å forstå informantene som snakket østlandsdialekt. Det var lettere for henne å forstå kvinner enn menn, og det ble færre misforståelser med de kvinnelige informantene.
Kvinnen som snakket tromsødialekt skilte seg spesielt ut fra andre informanter fordi hun tok mest hensyn til intervjueren. Hun snakket saktere enn de andre og passet på at intervjueren forstod hva hun sa. Hun hadde både tydeligere artikulasjon og mer bruk av trykk og pauser.
Ingen av informantene som snakket tromsødialekt prøvde å snakke mer bokmål i sitt møte med den utenlandske språkinnlæreren. Det virker likevel som om morsmålstalere endrer på språket i møte med personer som snakker norsk med andrespråks preg og utenlandsk aksent. Dette kan ha med både holdninger og kjønnsaspektet å gjøre, noe som kan være interessant å se nærmere på i en annen studie.