Torbjørn Svane Naimak er godt i gang på sitt tredje år som leder for Tromsø kvenforening, Tromssan kvääniseura. (Kuva/foto: Arne Hauge)

 

Mener at Tromsø har potensiale til å bli Norges største kvenby.

 

Ingrid Aslaksen
ingrid@ruijan-kaiku.no

 

Siden starten av 2019 har Torbjørn Naimak ledet Tromsø Kvenforening, etter at han gikk av med pensjon fra å være veisjef i Nord-Norge. Kvenforeningen er for øvrig oppe i drøyt 110 medlemmer nå. Den siste tellingen, forteller Naimak, var på 108, som er en god del mer enn da de først startet opp med bare 30-40 medlemmer. Han forteller at selv om det har vokst jevnt gjennom årene, burde det fortsatt vært flere medlemmer.

– De siste årene har vi jo vært under en pandemi, som har satt enkelte dempere for de fleste organisasjonene rundt om. Blant annet har man ikke fått arrangert alt som har vært planlagt, men til tross for dette har det likevel økt i antall medlemmer, forteller han.

Er dere langt unna å bli landets største kvenforening?

– Det fins jo mange andre foreninger, en del store har etablert seg sørpå, og Porsanger og Børselv er på god vei her oppe i nord. Men Tromsø har potensiale til å bli den største kvenbyen i Norge, sier han.

Prosess over tid

Da spørsmålet om han enda har ting å utrette i kvenforbundet kom, var Naimak rask med å si ja. Han forteller at det er mye ugjort i forhold til bevisstgjøringen rundt den kvenske kulturen, og at mye handler om oppvåkning. Det er godt kjent at mange vet lite om sine røtter. En god del lever livet sitt uten å kunne kjenne seg igjen i kvensk kultur, derfor er det mye oppmerksomhet på denne oppvåkningen.

– Dette er en prosess som går over tid. Det har skjedd mye, og det skjer mye i nyere tid, som for eksempel at man nå kan få tak i det nye salmeheftet på kvensk, sier Nimak.

Historien viktigst

Mens mange andre har hatt litt mer avstand til sine kvenske røtter og ikke ant så mye til dem, har Naimak alltid vært bevisst på at det kvenske står sterkt i familien. Videre forteller han at han selv ikke har lært å snakke kvensk flytende, men at han kan et par ord her og der, samt har vært på en del kurs. Men det han mener er det viktigste, er å kjenne til historien og kjennskap i både norsk og nordisk sammenheng. Her legger han vekt på videreformidlingen av kulturen og historien, som han mener det bør presenteres og forskes mer på.

– Er det noe i forhold til fremhevingen av kulturen, og ikke minst språket som du ønsker var gjort annerledes, eller bør gjøres annerledes?

– Kventeatret er jo med på å fremme kulturen i best mulig grad, men det er hovedelementene i fornorskningen som det bør satses litt mer på. Skolen, kirka og andre institusjoner har fortsatt mye igjen å ta fatt på, og dessverre er det ikke bare én enkeltsak som kan løse alt. Man må se mer på det helhetlige bildet.

Avslutningsvis forteller han at fremtiden for det kvenske kan bli en større diskusjon til neste år, når Sannhets- og forsoningskommisjonen skal ferdigstille sitt arbeid, og Stortinget får se rapporten til kommisjonen.