Heising av republikken Finnskogens flagg. Dette er noen år siden, i mellomtiden har det blitt holdt konkurranse om nytt design på flagget. (Illustrasjonsfoto/arkiv: Liisa Koivulehto)
To tydelige resolusjoner fra skogfinsk hold.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det var søndag 9. mars i år at Skogfinneforeningen holdt sitt årsmøte. Her gikk de inn for to resolusjoner, altså fellesuttalelser, med forsoningsarbeid og flagging som tema.
«Markering av Skogfinnenes dag den 21. juni på alle offentlige bygg», tilrådes det, med klar oppfordring til alle landets kommuner og fylkeskommuner. De viser her til Stortingets vedtak gjort den 12. november i fjor, hvor det oppfordres til tettere samarbeid mellom blant andre skogfinske etableringer – og nasjonale institusjoner.
Må være drivkrefter
«Skogfinneforeningen mener at en offentlig markering av Skogfinnenes dag 21. juni er et viktig tiltak for å synliggjøre skogfinnene som en nasjonal minoritet. Flagging på denne dagen er en fin mulighet for storsamfunnet til å bli kjent med og nysgjerrig på den skogfinske kulturen, og en anerkjennelse av alle dem som har skogfinske aner, uansett hvor i landet de bor.»
Flagg-resolusjonen er sendt til kommuner og fylkeskommuner. Den andre er sendt til våre politiske partier, og her andre handler det om forsoningsarbeidet. De politiske partiene må være drivkrefter, oppfordres det:
«Det er viktig at partiene før stortingsvalget konkretiserer hvordan de vil følge opp komiteens rapport og anbefalinger. […] Stortingets flertall ville ha runde formuleringer som i praksis overlater utforming av tiltakene til departement som de nasjonale minoritetene har dårlig erfaring med. Politisk styring av byråkratiet er nødvendig.»
Et felles ønske
Foreningen ber derfor partiene redegjøre for sine vurderinger knyttet til de anbefalingene som nådde opp til statusen «ideer til vurdering for byråkratiet.» For den skogfinske minoriteten, skriver de, er det særlig viktig at det blir en kontinuitet i oppfølging og bevilgning. Resolusjonen avrundes slik:
«Skogfinneforeningen kan ellers informere partiene om at vi gjennom kontakt med de andre fire minoritetene vil bidra til at det politiske arbeidet med å styre forsoningsprosessen blir synlig i valgkampen. Vi er sikre på at de øvrige minoritetene deler vårt ønske om den politiske klargjøringen og synligheten som vi forventer.»
