Denne saken ble publisert i Ruijan Kaiku nr 1 -2000. 

 

Den europeiske pakt for regional og minoritetsspråk (European Charter for Regional or Minority Languages, ETS No. 148) trådte i kraft i Norge i 1998. Det er en allmenn opp fatning at den kun gjelder for samisk. Men i den første rap porten som Norge har gitt til Europarådet om oppfølging av konvensjonen (UD mai 1999) står det at samisk og kvensk/finsk er regionale eller minoritetsspråk og romanes og romani er ikke-territoriale språk i Norge.

Liisa Koivulehto

At kvensk/finsk også er et offisielt minoritetsspråk i Norge overrasker de fleste. Konvensjonen, ratifikasjonen og rapporten er nemlig ikke gjort kjent for myndigheter, organisasjoner eller personer det gjelder. Saken var ukjent for kvenforbundet og Kulturavdelinga på Kulturdepartementet.

Kun på Engelsk?
Når man leter etter konvensjonen på ODIN (Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge, http://odin.dep.no) finner vi kun en melding om at pakten trådte i kraft i 1998. Men vi finner ikke selve konvensjonen. Ruijan Kaiku måtte til Europarådets (Council of Europe) internettsider for å finne selve konvensjonsteksten på engelsk og fransk.

Fra UMI har vi fått høre at selv om det er Utenriksdepartementet (UD) som har sendt rapporten, er det Kulturavdelinga på Kulturdepartementet (KD) som har ansvaret for saker som gjelder konvensjonen. Da Ruijan Kaiku ringte Kulturavdelinga, var det ukjent at kon vensjonen også gjelder for kvensk/finsk.
– Dette forbauser meg, og jeg ber om å få undersøke saken nærmere, sa Alf Modvar på Kulturavdelinga på Kulturdepartementet, ba om et telefonnummer å ringe tilbake og la på.

Holdt hemmelig
Tre ting er holdt hemmelig for kvener i to år: ratifikasjonen, selve konvensjonen og rapporten om oppfølging av konvensjonen. Konvensjonsteksten er ikke å finne på-ODIN, verken på engelsk eller norsk.
I konvensjonen står det i klartekst at den må gjøres kjent overfor dem den gjelder: Myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner (Artikkel 6). Videre står det at ratifikasjonen må gjøres kjent og at den periodiske rapporten må gjøres kjent (Artikkel 15). Det står at organisasjoner og andre kan kommentere rapporten. Den andre konvensjonen, som allerede har vært omtalt i mange sammenhenger, og som er allment kjent, er Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Den er lett å finne på ODIN. Den er også oversatt til norsk, og det ligger en pressemelding om ratifisering, akkurat som det skal være. Men vi fant ikkénoe tilsvarende om språkkonvensjonen.

_____________
Rapporten: Svært mangelfull

Kulturdepartementets periodisk rapport av 1999 om oppfølging av Den europeiske pakt for regional- og minoritetsspråk er på 20 sider. Der står det svart på hvitt: I Norge er samisk og kvensk/finsk regionale eller minoritetsspråk og romanes og romani er ikke-territoriale språk. I rapporten skal Norge svare på hvor mange som snakker disse nevnte minoritetsspråk.
Antall samisktalende «antas å være litt under 40.000», mens antall kvensk talende og de som snakker romanes og romani antas å være «lav».
Videre skal Norge gjøre rede for hvilke offentlige institusjoner som har ansvar for bevaring og utvikling av regionale eller minoritetsspråk. Svaret som gis, er Samisk språkråd, og at i 1997 fikk rådet 18.600.000 norske kroner for å fremme tospråklighet og for utdanning av samiske gutter og jenter. Men det står ikke noe om hva Samisk språkråd har gjort for å fremme kvensk, romani eller romanes.
På side 3 og 4 ramses det opp fem eksempler om «tiltak norske myndigheter har startet i forbindelse med minoritetsspråk og ikke-territoriale språk». Her er de: – støtte til Kvæntunet i 1998 og 1999, totalt 850.000 norske kroner – bibliotektjenesten med finske bøker – retten til å lære finsk i grunnskolen – bruken av finske stedsnavn – universitetet, kvensk semesteremne og finsk.

Det står ikke i rapporten hvilke punkt i konvensjonen de fem overfornevnte tiltak peker på. Vi har gjort et forsøk å plassere dem i riktig bås. Støtte til Kvæntunet og bibliotektjenesten med finske bøker kan plasseres i 12.1.a. (kultursentre og museer; synlig gjøring av kulturen).
Retten til å studere finsk i skolen kan plasseres i 8.1.b.iv. (tillate studier i minoritetspråk når det er ønske om det) Bruken av finske stedsnavn kan stemme med 10.2.g. (tillate bruk av stedsnavn på minoritetsspråk) og universitetet, kvensk semesteremne og finsk stemmer med 8.l.e.ii.(tillate studier på minoritetsspråk på universiteter og høgskoler). Det står ikke i rapporten om hvordan disse tiltak – som kan betraktes som «kvenske» tiltak – fremmer samisk, romani eller romanes.
Totalt nevner Kulturdepartementet fire punkt som gjelder for kvensk/finsk Minstekravet i pakten er 35. Ingen tiltak nevnes om romani og romanes.

Grundig om samisk
Resten av rapporten, fra side 4 til side 20 handler om samisk Her presenteres de ca 52 tiltak som staten har plukket ut, som gjelder for samisk. Punktene presenteres hver for seg, og det gis en vurdering om hvordan tiltaket fungerer; hva som faktisk har skjedd på det feltet. Arbeidet er grundig og profesjonelt utført, og gir et godt bilde om hvilken status samisk har i norsk samfunn.
En slik vurdering mangler for totalt for kvensk/finsk, romani og romanes.

Ikke offentliggjort
Rapporten er ikke gjort kjent overfor kvenske organisasjoner, ikke for Ruijan Kaiku og ikke for Finsksendinga i NRK heller. Det er for Ruijan Kaiku ukjent om de andre gruppene, som saken angår, har fått se rapporten.

__________
Kvenforbundet ikke orientert

Leder i Norske Kveners Forbund, Reidun Mellem, var mildt sagt overrasket over at språkkonvensjonen er ratifisert for kvensk/finsk.
– Hva er det du sier? Du store verden! Har vi ikke vært våken nok? var de første tankene hennes da hun fikk høre om saken fra Ruijan Kaiku.
– Vi er nok vant til å måtte hente all informasjon selv, og dette har vi ikke maktet å følge opp, sa hun, og tok skylda på seg selv.
Men litt etter hvert gikk det opp for Mellem at det er jo staten som skulle ha orientert kvenforbundet om ratifiseringa, konvensjonen og rapporten! Og da ble hun ganske sint.
– Vi skulle vært de første til å høre om dette, og blitt informert på skikkelig vis, sier hun. – Jeg er skremt over at teksten ikke er å finne på norsk, men bare på engelsk. Hvordan handterer staten sin informasjonsplikt når de ikke har spandert en oversetting på et språk vi forstår? Om innholdet i konvensjonen eller rapporten kan hun ikke si noe: Hun har ikke sett den. Jeg leser opp hva som står om kvensk/finsk.
– Departementet er jo vår høyeste myndighet! Burde ikke de være bedre orientert om hva som er blitt vedtatt? Og om det kvenske? Hvorfor er det så tilfeldig om det kvenske? spør Mellem.
_____
Kulturdepartementet: -Ikke noe galt med rapporten

– Da pakten var underskrevet av Norge i 1993, tenkte vi bare på samisk. Kvensk var ikke med. Pakten trådte i kraft i 1998 da fem land hadde underskrevet den. Kvensk/finsk var ikke med den gangen heller; det er først nevnt i rapporten i mai 1999, som var Norges første rapport, sier Eivind Lorentsen fra Kulturdepartementet. Han sier at staten fikk informasjonsplikt om pakten overfor kvenene i forbindelse med rapporten.

Minoritet + eget språk = minoritetsspråk
– Hvorfor ble kvensk/finsk plutselig med i rapporten i 1999?
– Det var en konsekvens av at Norge ratifiserte Europarådets konvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter, og kvener fikk status som en nasjonal minoritet. Og når staten har tilstått at den har en minoritet som har et eget språk, er det gitt at språket deres er et minoritetsspråk, sier Lorentsen. På sett og vis ble kvensk/finsk et minoritetsspråk via et administrativt vedtak – uten politisk diskusjon om akkurat det. Det var minoritetsstatus som utløste det hele, og språket fikk en ny status som en logisk konsekvens av at de som snakker det, var blitt minoritet.

Offentliggjort i oktober i fjor
Fordi kvensk/finsk ikke er nevnt i forbindelse med pakten – ikke definert som et minoritetsspråk før i rapporten av mai 1999, har ikke staten forsømt sin informasjonsplikt overfor kvenene, mener Lorentsen.
– Men burde dere ikke ha informert om pakten og rapporten for kvenene når rapporten var ferdig?
– Vi bestemte oss for at offentliggjøring av rapporten og pakten ville skje på minoritetskonferansen i Glomdalen i oktober i fjor av statsråd Johanne Gaup. Hele styret på kvenforbundet var til stede i konferansen. Slik vi ser det, er informasjonsplikten om pakten og rapporten overholdt, sier Lorentsen. Han opplyser at UMI holder på å lage et info skriv om politiske beslutninger som har relevans for minoritetsgruppene.

– Rapporten er grei
– Hvorfor fins ikke rapporten på norsk? Ruijan Kaiku fikk kun tak i en engelsk «oversettelse». Det må vel finnes et norsk manus til rapporten?

– Det er vanlig å ha slike rapporter på engelsk, sier Lorentsen.

– Hvorfor er lista om tiltak overfor kvensk så mangelfull og tilfeldig?

Lorentsen er ikke enig i at lista er mangelfull og tilfeldig.

– Dette er vår første rapport. At det fins eksempler på tiltak for kvensk/finsk, betyr ikke at den lista skal være utfyllende. Tiltak som er nevnt er slike som KD vet om.
– Har dere prøvd å få til et mest mulig fullstendig bilde av kvenske tiltak?
– Som sagt, saksbehandleren har samlet informasjon om tiltak som har relevans for kvensk språk. Vi bemerker at der er stor forskjell mellom den grundige og utfyllende rapporten om samisk og den tilfeldige kvenske delen. Lorentsen opplyser at det er en saksbehandler i KD som har laget den også.

– Vi har arbeidet mye lenger med samiske spørsmål enn med kvensk/finsk. Det er mulig at det gjenspeiles i rapporten, sier Lorentsen.

Gramstad som ekspert Det norske medlemmet i ekspertgruppen i Europarådet, som etterpå skal granske rapportene alle land, heter Sigve Gramstad. Han har tidligere jobbet i KD, og han var med å utforme pakten, men nå arbeider han i Statens Eierskapstilsyn.