Denne saken ble første gang publisert i Ruijan Kaiku 17. september 2004.

.

Staten innførte en rekke tiltak for å bygge opp samisk språk, kultur og kompetanse før 1990 – fordi samene var en minoritet.

TEKST: LUSA KOIVULEHTO

TROMSØ Statssekretær i kommunaldepartementet, Anders Eira deltok i et kvensk språkseminar i Alta i mai hvor han, etter sin tale, ble en del svar skyldig overfor en oppvåken og spørreglad publikum. Spørsmålene gjaldt Norges ulike behandling av kvener og samer, både språklig og ellers som minoriteter. Hva begrunnes dette med?

Mange tiltak på grunn av minoritetsstatus

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto har opplevd at kvenske krav for språklige og kulturelle rettigheter ofte blir møtt med «dere er ikke urfolk» -holdning. Dette var nok en av årsakene til at NKF – RK erklærte kvenene som urfolk i mars i fjor.

KRD kjenner til erklæringa, men har ikke gjort noe. Statssekretær Anders Eira vil heller påpeke de mulighetene som ligger Europarådets konvensjoner om minoriteter og minoritetsspråk. I sin tale i Alta i mai nevnte han at en rekke tiltak var satt i verk over for den samiske befolkning uten at Norge hadde ratifisert ILO-konvensjon nr. 169.

– Hvilke tiltak var disse?

Norge ratifiserte ILO konvensjonen i 1990. Det vil si at bl.a. Sametinget var opprettet før ratifikasjonen. Andre tiltak var opprettelsen av Samisk utviklingsfond, Nordisk Samisk Institutt, undervisning i og på samisk, Sameradioen, – Samisk Høyskole osv., skriver Eira i sitt svar til Ruijan Kaiku.

– Må ratifiseres særskilt for hvert språk

Etter hvert som det europeiske språkcharteret er blitt kjent, har det vekket oppsikt at Norge og Sverige har ulik oppfatning om omfanget av språklige tiltak minoritetsspråk. I Sverige gjelder del 3 (mest omfattende) både for samisk, meånkieli.og finsk, mens i Norge gjelder del 2 (mindre omfattende) for kvensk/finsk – og del 3 for samisk.

– Hvorfor gjelder ikke del 3 i språkcharteret for kvensk/finsk?

Ved ratifiseringen av Minoritetsspråkpakta gjøres del 2 gjeldende for alle språk tilhørende grupper som kan regnes som nasjonale minoriteter. Dvs. At del 2 automatisk er gjort gjeldende for kvensk/finsk, romani, romanes, nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk og østsamisk. Når det gjelder del må denne ratifiseres særskilt for hvert enkelt språk. Dette ble gjort gjennom en kongelig resolusjon for nordsamisk. Det har ikke vært vurdert å ratifisere del 3 for andre minoritetsspråk. For utfyllende kommentarer henvises til Kultur- og kirkedepartementet, skriver statssekretær Andres Eira i KRD.

–Etter det vi vet, klarer kvenene seg bra

I sin tale nevnte statssekretæren også om at kvenene har klart seg og klarer seg meget bra i Norge.

– Kvenene deltar i det sosiale, økonomiske og kulturelle liv på lik linje med majoritetsbefolkningen. Etter det vi vet er det ingen sosioøkonomiske skiller mellom den kvenske befolkning og majoritetsbefolkningen. Det vil si at når det gjelder forhold som inn tekt, arbeidsdeltakelse, utdanning, helse og sosiale forhold klarer kvenene seg veldig bra! På spørsmål om det fins noen forskning eller undersøkelse som er grunnen til at man kan slå fast det som står oven for, svarer Eira:

– Uttalelsen er basert på merknadene fra Euriparådet. Når det gjelder rom/romani gikk de fleste merkandene på sosioøkologiske forhold. Når det gjelder kvenene gikk merknadene på kulturelle forhold. Sosioøkonomiske forhold ble ikke nevnt. Vi vet ikke om noen forskning eller undersøkelser som kan bekfrefte dette. Derfor hadde vi i talen forbeholdet: «Etter det vi vet».