Det fins mye kreativitet og oppblomstring i vår kvenske samtid, og her snakker vi dessuten kvensk lærdom til gi-bort-pris: Trine Kvidal-Røvik er professor i kommunikasjon og kulturfag og en av de tre redaktørene for den nye boka. (Foto: Frank Halvorsen)
De har grublet og funnet ut. Nå har mange kvenske områder fått sine respektive 14 kapitler mellom to stive permer.
Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Vi kan love at Ruijan Kaiku var kjappe til å bla fram til kapittel 7 i den nye 340-siders antologien som landet på bordet vårt for ei stund siden. Kapitlet heter «Ja til mer kvensk bling», som tilfeldigvis er navnet på en leder vi hadde i oktober 2018. Nemlig da vi lanserte vår store kvenske kulturmarkør-konkurranse. Her er lederen:
Selvskrytt er velskrytt og de spurte om lov, men hvor var vi? Jo, den nye boka. Redigert av Trine Kvidal-Røvik i lag med Stein R. Mathisen og Kjell Olsen. Forskere på universitetet alle tre. Boka heter «Tuulessa – i vinden» og er utgitt på Universitetsforlaget med undertittel «Kvensk kultur i familier, kulturindustri og museer.»
Ut til oss
– Utgivelsen springer ut av forskningsprosjektet IMMKven. Samlet sett belyser bidragene i boka hvordan kvensk kultur kommer til uttrykk i samtiden, gjennom kulturnæring, museer og innad i familier, sier Kvidal-Røvik overfor Ruijan Radio.
– Vi syns det var viktig å formidle forskningen vår ut, gi den større bredde. Derfor lagde vi denne boka, sier Kvidal-Røvik.
Hun ledet for øvrig hele prosjektet, som pågikk fra 2017 til godt ut i 2022. Boka, den er gratis. Er det jul så er det jul. Du trenger bare å laste den ned til nettbrettet ditt, telefonen eller datamaskina. Her er ei lenke til pdf-en av praktverket, den ligger på Idunn, plattformen for fag og forskning:
– Vi har en del god og viktig kunnskap innenfor historie og lingvistikk, men har ikke visst så mye om kvensk kulturarv i samtiden. Det ønsket vi å gjøre noe med, og nå håper vi at boka kan være en kilde til kunnskap om kvensk kultur og forskning også for folk flest, sier Kvidal-Røvik.
Litt eller utrolig?
Du kan forresten høre henne snakke om boka og den kvenske forskningen på Ruijan Radio (noe du gjør ved å klikke på fanen «Lytt til Ruijan Radio podcast» til høyre på vår hjemmeside. Du finner Kvidal-Røvik og boka i episodene 214 og 215).
I boka har forskerne tatt seg klare friheter. For det første har de prestert et verk som lar seg lese av folk flest, for det andre har de servert årets underdrivelse når de i innledningen omtaler navnet på det bakenforliggende forskningsprosjektet som bare «litt» ubegripelig. Det heter nemlig «Intangibilization, Materializations and Mobilities of Kven Heritage: […]»
Du gjettet riktig, det ubegripeliges forbokstaver blir til IMMKven, samlenavnet på hele storprosjektet.
Nå er dette er ingen bokanmeldelse, likevel våger vi hevde at «Tuulessa – i vinden» er ei god bok. Den er nemlig på norsk. Den har dessuten tykke permer med delikat omslag bestående av ettertenksom blåfarge og bilde av kvensk bark, pluss at den innvendig har unevnelig mye forsknings-bra framkommet på kvenfolk-feltet de senere år.
«Bare» språk?
«Det er kvensk å tro / at man ikke er kvensk» heter et annet kapittel, skrevet av Silje Solheim Karlsen. Kyläpeli og tanker rundt iscenesettelse av kvensk kultur ved Kjell R. Mathisen har fått sitt eget, det samme har «Tømmer i flyt – kvensk kulturarv i bevegelse» av velkjente Gyrid Øyen, hun tok jo doktorgrad i dette midt i det hele. Kvenflagget har eget kapittel, det samme har tittelbæreren – vandreutstillingen «Tuulessa – i vinden».
Mange navn har levert bidrag, som Kaisa Maliniemi, Mia Krogh, Kristin Nicolaysen, Lena Aarekol og en hel del andre. Her et tilfeldig valgt sitat:
«Språktap er et hovedtema hos deltagerne når de snakker om følelsen av å være fratatt en viktig del av sin kulturarv. Dette viser at språk ikke er «bare språk», forstått som et kodesystem med formål å kunne kommunisere med andre mennesker. Ifølge Huss (2022) representerer hvert språk et bilde av verden. Halonen, Ihalainen og Saarinen (2015) omtaler språk som en «mental hud.»» (fra side 94 i boka)
Er hun ferdig?
Det er godt sagt, og fra et kvensk læringsperspektiv er julen definitivt sikret hvis du laster ned og leser. Stive permer bør ikke være til hinder for effektiv nedlasting. To streker under det kvenske svaret finner du neppe i denne boka, det viktigste for Kvidal-Røvik og dem har vært å få ut nøkternt presentert kunnskap – som også aktører rundt oss kan ha god nytte av når de tar sine beslutninger.
– Med denne boka nå til slutt, er du ferdig med din kvenske forskning?
– Nei. Jeg håper ikke det i alle fall. Det er opp til hvor bra prosjekter man klarer å stable på bena og foreslå, og hva man får av midler. Kvenene er over alt, så det gjenstår mye forskning på mange plasser. Behovet er også tydelig påpekt i Sannhetskommisjonens rapport, minner hun om.
Her passer det å nevne at Forskningsrådet stiller med solid mye midler til flinke kvenske forskere, en viktig dato her er 5. mars neste år. Ruijan Kaiku håper å komme tilbake med mer info om det etter hvert.
– Som forskere i vår kvenske samtid har vi prøvd å være med der det skjer. Det har vært både artig og lærerikt, sier Kvidal-Røvik. (Foto: Frank Halvorsen)
