Fra null til Tempo: Møt mannen som sørget for at kvenarbeidet ga gass

Både mannen og mopeden er kjendiser. Terje fikk i sin tid doningen av en slektning. (Foto: Arne Hauge)

 

«Den er litt lunefull, men i Tornedalen følte den seg hjemme. Den startet på første forsøk så å si hver gang.»

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg har ikke kjørt siden Tornedalen i fjor, da jeg var der sammen med Arvid Petterson og vi fartet rundt på hver vår moped.

Det sier Terje Aronsen, kjent som den norske kvensakens far. Vi møtte veteranen på hjemstedet Børselv nå i sommer, trygt sittende på et tilårskommet framkomstmiddel som han også brukte i Siivets film «Mopetiila juurhiin – Med moped til røttene.»

Ble inspirert

– Den har blitt tv-kjendis, den gamle mopeden min. Den har til og med blitt tegnet med meg oppå, sier han, og sier at filmen på sett og vis var en gjenskaping av den første turen han hadde til Tornedalen. Det var i 1984, en drøy måned før den første kvenforeningen ble dannet. I Børselv den 16. mars samme år. Så mye av inspirasjonen, den kom fra Tornedalen – Torniolaakso.

Les mer om filmen her: Godbit på TV i går – Terje og Arvid på moped

– Det stemmer. Jeg fikk bekreftet mesteparten av det jeg hadde tenkt. Men jeg var helt alene om det her hjemme, ingen snakket eller tenke i liknende baner, og slettes ikke om det kvenske, sier Aronsen. Selv ordet «kven» – som navn og  begrep – kom ikke i bruk før etter denne første turen, lar han oss vite.

Doningen er for øvrig en Tempo Panter 340, årsmodell 1968.

40 er nok

– Jeg fikk den av en slektning som gikk bort for mange herrens år siden. Har kjørt litt, men den har for det meste stått i ro.

– Hvordan er den å kjøre?

– Vel, det er ikke suverene kjøreegenskaper. For tiden er det også ett eller annet som slarker, men det går likevel fint å kjøre, betrygger Aronsen.

Speedometeret mener at mopeden kan flerre i vei i 100 i timen, men eieren sier at det mest er skryt. Han nøyer seg da også med de foreskrevne 40 i timen, og bekrefter at trimming aldri har vært tema. Med på ferden, hva enten det er til naboen eller til nabolandet, hører en Nolan-hjelm. Også den rød.

– Den startet i andre forsøk i stad, sier en tankefull Aronsen idet vi krever å høre gromlyden. Men han slapp å trø lenge på fotstarteren, og liv ble det. Herlig totaktsputring, spesialdesignet for å gjøre gutter av menn.

Svensk moppe-plan

– De kan være litt lunefulle, disse sekstitallsmopedene. Jeg hadde store startvansker før turen i fjor, men i Tornedalen følte den seg nok hjemme, for den startet på første forsøk så å si hver gang, sier mopedisten. Som godt minnes at svenskene stirret, da han og Arvid og mopedene deres kjørte forbi.

– Mange kom for å beundre mopedene våre. Blant annet da vi drakk kaffe og spiste kaffeost i Pello. På grensen mellom Finland og Sverige. Der hadde mannen i huset også en gammel moped, og da han så oss og hørte hva vi gjorde, sa han med bestemt stemme at «jäg ska fiksa min moppe.»

– Vi får se hvor mye mopedkjøring det blir resten av sommeren. Jeg har veldig mye å gjøre hjemme for tiden. Huset skal males, garasjen også forresten. Plenen må stadig klippes, og det dukker alltids opp mye annet, avrunder mopedisten og kvenforkjemperen fra nord.