Benedict Beldam. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
Fra før har Benedict Beldam hatt kunstprosjekt i Berlin. Med tjæreduftende koffert går turen nå til Nordland.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Benedict Beldam er en kvensk konseptkunstner med familiebakgrunn fra Pasvik. Konsepkunst, forenklet sagt, betyr at kunstnerens idé anses som viktigere for meningsinnholdet enn den materielle eller estetiske utførelsen. Ferskest i en hurtig voksende rekke av opptredener var i sommer, da som festivalkunstner under Varanger Saunafestival. Hän stilte med festivalkunstverket Löyly – damp. Som i löylysauna, dampbad.
– Sauna er veldig viktig som kvensk identitetsmarkør, og jeg elsker vann og transformasjon og saunaen som rom, sier den unge kunstneren.
Fremme nuoret
Det var i 2016 at Beldam hadde et prosjekt i Berlin i Tyskland, siden ble det prosjekter også ved Ringebu Prestebu (2021) og Kunstnernes Hus (2022). For drøyt et år siden fikk Beldam også støtte fra Heidi Nilima Monsens minnefond til et nytt prosjektet, som hän jobbet med i ett år før det altså var premiere i Vadsø den 1. juni i år.
Kunstneren har i sitt siste prosjekt besøkt en rekke badstuer over hele landet, og på det viset også møtt ungdom fra det ganske land. Samtidig har Kvenungdommen, Kvääninuoret, blitt fremmet. Kunst, sier Beldam, kan være noe som gagner også en hel ungdomsorganisasjon. Her vises det blant annet til den finske tidligere presidenten Urho Kekkonen og hans saunadiplomatikk. Saunaen også som politisk rom, et avkledd sted hvor man snakker som likeverdige.
Da Beldam i fjor besøkte byen nord og øst i landet for første gang i sitt voksne liv, stilte hän blant annet ut under Kvenbiennalen. Der ble det stiftet bekjentskap med Horisontti sauna, inkludert deres tønnebadstu i Ytrebyfjæra. Kunstneren følte seg absolutt velkommen.
Lov å være mer
– Jeg skal dit senere på nye prosjekter, også fordi Horisontti sauna driver og bygger i Ytrebyfjæra. Da blir det kunstverk også i den saunaen, får vi bekreftet.
Benedict er som vi forstår kven, men også gudbrandsdøl. Og samisk og norsk og faktisk også litt romani. Et sted baki der.
– Det er lov å være mer, i dagens verden?
– Ja. Og alle er litt alt, sier kunstneren, som til nå har jobbet mye med vann og stein. Og litt ild. Nemlig de tingene som er viktig for å ha damp, löyly.
Les også denne saken: «Kan disse eldgamle språkene bære spor av en grunnleggende flytende forståelse av mennesket?»
«Benedict Beldam søker å fortelle urealistiske historier som alle vil tro på», kan vi lese om kunstneren. Født i 1994, jobber ut fra Oslo. Hän omtaler seg som konseptkunstner og hydro-feminist, med ulike uttrykksformer inkludert performance og installasjoner, samt tekst og tegning og lyd.
Beldams personlige og kunstneriske forankring i den kvenske kulturen er sterk. Som kort tid før Kvenfestivalen, med deltakelse på noe skikkelig erke-kvensk:
– Min far er blant dem som kjenner prinsippet ved mile, og som kan det å brenne tjære. Så uken før festivalen i Vadsø brant vi tjære i lag. Faren min jobber småskala, og lager veldig fin tjæra, sier Beldam, som kjenner på det spesielle ved å få en 200 år gammel tyrirot til å avgi et verdifullt svart stoff med mange bruksområder.
– Hele kofferten min luktet tjære på reisen til Vadsø, sier Benedict, og sier dette om bakgrunnen for tjære-behovet:
På godt, gammelt vis
– I nær framtid har jeg et prosjekt i Bodø, det heter Ensimmäinen rakennus – Det første bygget, og er et kunstprosjekt som skal stå langs en kyststi. Skulpturelt sett er det inspirert av saunakulturen, og fordi det skal stå ute i to år, må det impregneres. Da er det best å impregnere på godt, gammelt kvensk vis. Med tjære, bekreftes det.
– Så tjære og prosessen rundt den er noe jeg kan tenke meg å jobbe videre med. Altså i tillegg til elementer som vann og stein og ild, sier kunstneren.
Som ung, kvensk kunstner bosatt sør i landet, må Beldam sies å være en nokså ensom svale. De fleste bor lengre nord, derfor er det viktig for hän å vise at det faktisk går an å være ung kven og ung kvensk kunstner også sør i landet. Selv om det alltid er forfriskende med en tur nordover.
– Derfor vil jeg si takk til Varanger saunafestival og for at jeg ble invitert til Vadsø. Jeg elsker forresten denne byen, man kjenner at her kan det meste skje, avrunder kunstneren.