Elevenes muligheter for å ha kvensk i skolen må sies å være på bedringens vei lengst nord i landet (Illustrasjonsfoto: Anneli Naukkarinen)
Det framgår klinkende klart at ingen fra skolen eller kommunen kan vri seg unna med eventuelle kritiske spørsmål om kvensk bakgrunn.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Kunne ingen i slekta hyvvää og kiitos? Null problem. Hvis ungen din ønsker å lære dette språket, så har dere rett til det.
«Hva menes med kvensk/norskfinsk bakgrunn», spør Utdanningsdirektoratet på egne nettsider. De svarer selv, og de svarer slik:
«Dette er ikke presisert i regelverket, og det er ikke gitt noen kriterier for å definere slik bakgrunn. Det stilles derfor ikke krav om å dokumentere kvensk/norskfinsk bakgrunn for å få rett til opplæring.»
Da vet vi det, etter informasjon de la ut nå i skolestartmåneden august i år. Vel så viktig, fra inneværende måned er retten til opplæring i kvensk eller finsk for elever i Troms og Finnmark også gjort individuell:
«Kommunen skal fatte enkeltvedtak når de tar stilling til om en elev har rett til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk. […] Det må komme frem av enkeltvedtaket hvilket språk eleven har rett til opplæring i.»
Regelverket gjør slik kommunal stillingtaking til rent proforma, og etter det vi forstår kan ingen nordlig kommune eller skole nå vise til «for få elever» og på den bakgrunn skippe tilbudet. Dersom du alene krever det, plikter de å stille opp. Det fins likevel en ripe i denne lakken, fordi selv om elevene har rett til å gå på sin nærskole, kan skolen tilby opplæringen som fjernundervisning. Altså dersom det ikke er kvalifiserte lærere på nærskolen. Som kjent er tilgangen på lærere i kvensk og finsk en flaskehals selv for kommuner og skoler med de aller beste intensjoner.
Vi tar med at retten omfatter enten kvensk eller finsk, ikke begge deler. Og at den gjelder for andrespråk. Enn så lenge fins det heller ingen tilsvarende rett til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i videregående opplæring, foreløpig er det opp til skolen selv å velge å tilby det. Og igjen, enn så lenge er retten til opplæring via enkeltvedtak begrenset til Troms og Finnmark, selv om direktoratet påpeker at det er ingen ting i veien for at kommuner også utenfor nevnte fylker kan tilby slik opplæring. Så vel i grunnskolen som i videregående.
Læreplanen setter egne kompetansemål i kvensk eller finsk som andrespråk. Opplæringen skal blant annet kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan, men elevene har rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
