Kai Petter Johansen oon Ruijan kvääniliitton johtaja. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Eiendomsretten til grunnen i Karasjok kan bli avgjort på grunnlag av etnisk tilhørighet. – Er man ikke en del av majoriteten eller urfolk her i landet, så havner man i skyggen, sier lederen i kvenforbundet.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Det pågår i disse dager en historisk rettsak i Kaarasjoki/Karasjok. Det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som er stevnet, med to motparter: Den ene er kommunen og noen lokale foreninger. De ønsker å benytte seg av samenes urfolksrett i saka, men at alle bosatte i Karasjok skal være eiere. Den andre er den såkalte «Guttorm-gruppen» og to reinbeitedistrikt, som mener at kun samer skal ha retten til all grunn i kommunen.

Les også: Hvem bodde der først, kvener eller samer?

Historien gjentar seg

Leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, sier han ikke følger Karasjok-saken spesielt tett, eller har inngående kjennskap til den, men at han på generelt grunnlag er bekymret for at «urfolkskortet» til stadighet benyttes i dagens samfunn.

Når det gjelder eierskap til areal på bakgrunn av etnisitet, mener forbundslederen at historien gjentar seg for kvenenes del:

– Det er den samme feilen som staten gjorde da fornorskningspolitikken var aktiv; Alle måtte bli nordmenn for å kunne hevde sin rett og få tilgang til goder. Er man ikke en del av majoriteten eller urfolk her i landet i dag, så havner man i skyggen, sier Johansen.

– Det ser vi det hele tiden i ulike sammenhenger, for eksempel fra norske myndigheters side.

Les også: Mener kvensk må inkluderes i loven

Han nevner blant annet den nye språkloven som skiller på urfolksspråk og nasjonalt minoritetsspråk, den nye bokloven som er under arbeid uten å ha hensyntatt kvenske forhold, og forskjeller i retten til språkopplæring i skolen.

Men også andre områder i samfunnet bruker urfolk som argument i sine handlinger, ifølge forbundslederen:

– Vi så det også da Torgeir Knag Fylkesnes nokså nylig måtte svarte på hvorfor bare én minoritet var navngitt i Sosialistisk venstrepartis prinsipprogram, og da konsernsjefen i Tine svarte for de tospråklige melkekartongene, sier han.

Les også: – Anfinnsen er i sin fulle rett til å kritisere oss

Forbundslederen mener disse tingene er eksempler på at Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, som skal beskytte blant andre kvenene, verken fungerer optimalt eller etter sin hensikt.

– Statusen som nasjonal minoritet er en internasjonal beskyttelse med formål å sikre at staten løfter minoritetene til likebehandling i samfunnet. Det er ikke et verktøy for å begrense oss, sette oss opp mot andre eller gjøre oss underlegne overfor andre minoritetsgrupper i samfunnet, sier han, og legger til:

– Kvenene er verken mer eller mindre verdt enn andre mennesker eller grupper, sier han.

To motparter

Som nevnt mener «Guttorm-gruppen» i Karasjok at kun samer skal ha rett til all grunn i kommunen. Men hva er egentlig kriteriene, var spørsmålet NRK stilte gruppens advokat, Andreas Brønner. Han svarer at man får ta seg av håndteringen av kriterier, og hvem dette innebefatter, først etter rettsaken:

– Det er nok vårt syn at det hører under den samiske selvbestemmelsesretten å avgjøre akkurat hvordan man skal håndtere det – etter at eiendomsspørsmålet er avklart, sier han til NRK.

Caroline Lund er en av advokatene til den andre motparten til FeFo, med Karasjok kommune i spissen, som ønsker å benytte seg av urfolksrettighetene til samene i denne saken. De mener imidlertid at de som til enhver tid er bosatt i Karasjok, uavhengig av etnisitet, skal være eiere. Dette ifølge iFinnmark:

– Vi gjør ikke gjeldende at det bare er samene som skal ha eiendomsretten i Karasjok. Vi gjør gjeldende at det er de som bor i Karasjok til enhver tid som har denne retten. Om de var samer eller kvener i utgangspunktet, det er ikke avgjørende. Men det er urfolksrettighetene til samene som er utgangspunktet for eiendomspretensjonen, sier Lund til iFinnmark.

I dag har alle finnmarkinger bruksrett i Karasjok, for eksempel knyttet til rekreasjon, bærplukking, jakt og fiske, som er gitt gjennom Finnmarksloven. Dersom en av de to gruppene vinner fram i søksmålet mot FeFo, og får tilkjent kollektiv eiendomsrett i Karasjok, vil de få eksklusiv bruksrett på bakgrunn av det. Med eller uten eiendomsrett basert på etnisitet.

Kan skape presedens

En avgjørelse i retten betyr ikke nødvendigvis slutten for saken, all den tid partene kan anke til høyesterett. Det endelige utfallet vil imidlertid kunne føre til presedens, det vil si at det kan legge føringer for lignende saker i framtiden.

Etniske føringer i framtidige eiendomstvister er noe som bekymrer Kai Petter Johansen i kvenforbundet. Han mener behovet for særlige tiltak overfor minoritetene kommer som konsekvens av den langvarige fornorskningspolitikken, og ikke som konsekvens av statusen den enkelte minoritet har i dag.

– Tap av retten til å eie sin egen grunn var en av konsekvensene både kvener og samer ble utsatt for, og som både de og øvrig befolkning i de kvenske- og samiske områder fortsatt lider under. Det er derfor uheldig at den offentlige diskusjonen i så stor grad dreier seg rundt etnisitet og så lite om den faktiske bruken befolkningen i Karasjok har hatt i området gjennom tiden, sier han.

– Derfor håper jeg på et resultat som ikke ender med etniske skiller. Blir det endringer knyttet til eiendomsretten, håper jeg fellesskapet vinner, uavhengig av hvilken etnisitet befolkningen har, sier Johansen.