Full fres i Lumijänkkä

Lærer ved Reisa montessoriskole, Hanne Jorunn Woldstad, fikk æren av å heise det kvenske flagget. (Kuva/Foto: Pål Vegard Eriksen)

 

Reisa montessoriskole markerte Kvenfolkets dag med full fres hele dagen. – Helt naturlig for oss, sier rektoren.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

På Kvenfolkets dag la rektor ved Reisa montessoriskole i Snemyr/Lumijänkkä, Wenche Aarberg Wara, opp til fullstappet program for barna.

– Vi har heist flagget, vi lager kvensk mat som supplement til lunchen og vi presenterer boka «Varis ja harakka» på alle trinn. Vi har en elev som har hatt kvensk på skolen som leser den kvenske teksten i boka, mens Hanne Jorunn Woldstad, som har illustrert boken og som jobber som lærer hos oss, leser den norske teksten, sier Wara.

– I tillegg har vi leid inn Hilde Marie Lund som har laget utstilling.

Ruijan Kaiku erfarer også at elever fra montessoriskolen deltok på Paaskimatka, i regi av Nordreisa bibliotek og Halti kvenkultursenter, på Halti kulturscene den 16. mars.

– På lik linje med at vi markerer 17. mai og Samefolkets dag, er det helt naturlig at vi markerer Kvenfolkets dag. Det er en del av kulturen vår, sier Wara.

Montessoriskolen tar også inn kvensk tema ellers i året. – Det ligger inne i våre planer. Vi er nok flinkest til å knytte det kvenske inn i forhold til kunst og håndtverk, der vi bruker kvenske teknikker. I tillegg bruker vi gjerne nærmiljøet i Snemyr, og henter inn folk som kan fortelle om lokalhistorie, sier hun.

Bærer 150 år gammelt «kvensjal»

Ruijan Kaiku var tilstede da Kvenflagget ble heist ved montessoriskolen og fikk være med rundt og se på de ulike oppleggene elevene fikk være med på.

– Det er faktisk første gang i livet jeg heiser et flagg, sier Hanne Jorunn Woldstad, mens hun drar i snorene.

– Da er det kjekt at det ble akkurat Kvenflagget, legger hun til.

Hun har dresset seg opp i en hjemmesydd drakt, med karakteristiske «kvenske» striper på forkleet og et sjal som hun mener kan være bortimot 150 år gammelt. Drakten har hun sydd selv i forbindelse med at hun har stått på scenen under Kyläpeli, der påkledningen skulle være tidsriktig anno 1850-tallet.

– Formen er med utgangspunkt i bunader fra den tiden, og stoffet er gjenbruksstoff som jeg har funnet på brukthandelen.

– Silkejalet setter prikken over i-en, den har jeg arvet og den er gammel, anslagsvis 100-150 år gammel. Jeg sier at det er kvensk, og bruker det bare ved spesielle anledninger, slik som i dag, sier hun.

Woldstad mener Kvenfolkets dag er en fin anledning til å bli kjent med egen bakgrunn.

– Her i Reisa har vi en historie der manges forfedre kommer fra Tornedalen, både fra finsk og svensk side. Da jeg var liten var det mange som snakket kvensk, både i Reisadalen og Kildalen, men også ellers i bygda. I dag er det ikke så mange som snakker eller forstår språket lengre, sier hun.

– Det er viktig at vi blir kjent med vår historie og kultur, og kan formidle noe av dette til elevene.

Tar alle sansene i bruk

Det er ikke bare syns- og hørselssansen som tas i bruk når montessorielevene skal bli bedre kjent med sin egen kultur, også smaks- lukte- og følelsessansene tas i bruk. Inne på skolekjøkkenet står Rita Kristiansen og forbereder noe tradisjonelt som elevene skal få smake på.

– Det består av mel, egg, kefir, salt og sukker. Dette har jeg vokst opp med, det brukte de å lage hjemme, sier hun.

– Kvenske lapper, eller rääpäle som de sa i Snemyr, sier Kristiansen.

Inne på gymsalen tar Hilde Marie Lund imot den ene elevgruppa etter den andre. Hun forteller og viser fram forskjellige ting med tilknytning til kvensk og samisk kultur og tradisjon, som både hun selv og andre har laget. Alt produsert av det som naturen har å by på.

Langs veggen har hun blant annet plassert ut kofter, kommager, kommagbånd, luhkka, søljer, vesker og diverse skinn som brukes i håndtverket. Elevene fikk stille spørsmål og fikk se og ta på de forskjellige tingene.

– Denne veska hører til kvendrakten, den lager jeg av reinskinn, sier Lund, og viser fram en trekantformet veske.

Hun viser fram to søljer hun har laget med utgangspunkt i kvenrosa.

– Denne sølja har jeg laget av fiskeskinn, reinskinn, sølv og swarovski, og i den andre har jeg kun brukt sølv og swarovski, sier hun.

Hun snakker om tradisjonell luhkka fra eldre tider, og om moderne luhkka som kan brukes i dag, og viser fram en barneluhkka med kvenrosa inni.

– Man kan også bruke kvenrosa i klær, med kun sytråd, for at man skal kunne identifisere seg mot det kvenske. Og mange er jo et produkt av «tre stammers møte», sier Lund.