Leder i Norsk kvener Ytre-Oslofjord, Beate H. Adolfsen, her under landsmøtet til Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto i april. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Frivillighetsdag, dagsseminar og julebord er noe av det som står på agendaen hos Norske kvener Ytre-Oslofjord denne høsten.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Nå er ferien over.

Det fastslår leder i Norske kvener Ytre-Oslofjord, Beate Adolfsen, overfor Ruijan Kaiku.

Hun forteller at lokallaget hun leder skal ha styremøte etter ferien allerede kommende helg.

– Og vi har mange baller i lufta, røper hun.

Fullstappet høst

– Først er det styremøte, deretter skal vi delta på Frivillighetsdagen den 7. september i Horten, dette for tredje gang, sier Adolfsen.

Hun forteller at dagen er en stor hendelse med om lag 80 organisasjoner som har stand, og naturligvis mye folk i omløp.

– Det er en god anledning for oss til å synliggjøre både oss som lokallag og kvener som folk, sier hun.

Utover høsten har de mer på tapeten.

– Den 26. oktober skal vi ha dagsseminar med Ordspinneriet, om kvensk identitet, som skal ledes av vår egen Unni Elisabeth Huru.

– Hun har allerede vært i Tromsø, hun skal gjøre det i Alta, og så skal hun gjøre det her hos oss, sier Adolfsen.

Huru var i sin tid en viktig pådriver for å etablere lokallaget og sitter i dag som nestleder i foreninga.

Etter hvert som vinteren setter sine kluter til, og jula nærmer seg, planlegger foreninga julebord for medlemmene:

– Det blir gratis for medlemmene.

Adolfsen mener den type medlemspleie kan være viktig:

– Det handler også om at vi trenger flere aktive medlemmer, sier hun.

Mellom slagene skal Norske kvener Ytre-Oslofjord denne høsten jobbe med et større prosjekt inn mot tiden rundt Kvenfolkets dag, røper lederen, uten at hun vil gå inn på detaljer riktig enda.

– Det får vi komme tilbake til senere, sier Adolfsen.

Jobber strategisk

Adolfsen, opprinnelig fra Simavåg i Kierua/Skjervøy, forteller at den vel tre år gamle foreninga nærmer seg 80 medlemmer med stormskritt.

– De fleste er godt voksne, folk fra rundt femtiårsalderen, sier hun.

Hun tror mange har oppdaget sine kvenske røtter først i voksen alder, og i den forbindelse søker seg til et fellesskap.

– Vi er langt unna det typiske kvenske miljøet i nord, så det kan nok tidvis føles litt ensomt for noen, sier Adolfsen.

Samtidig tror hun mange er nysgjerrige.

– Da Laila Lanes gjestet oss i Holmestrand i april var det om lag 50 personer som møtte opp, og det er ikke så verst, sier hun.

– Vi jobber en del strategisk, blant annet knyttet til hvor vi har arrangementer og hva vi tror vil interessere folk. Lanes har for eksempel selv oppdaget sine røtter i voksen alder og skrevet bok om dette.

Båret frukter

Norske kvener Ytre-Oslofjord har mål av seg å få minst én ny kommune i året til å flagge på Kvenfolkets dag den 16. mars. Den jobben tror hun kan ha båret sine frukter:

– Den slags synliggjøring skaper oppmerksomhet på den ene siden, og bidrar til å ufarliggjøre det kvenske på den andre, sier hun.

– Med det medlemstallet dere har, så er dere ikke langt unna et tresifret antall medlemmer. Kommer det et nådestøt?

– Vi har ikke tenkt så hardt på det, men jeg håper vi skal klare å rekruttere flere både på Frivillighetsdagen og gjennom det nevnte prosjektet vi skal jobbe fram, så vi får bare vente og se, avrunder Adolfsen.