Taler kvenfolkets sak: Nestleder Unni Elisabeth Eriksen og leder Kai Petter Johansen. (Foto: Norske kvener Ytre Oslofjord)
Nok å henge fingrene i for Norske kveners forbund. Løsningen er å styre-fordele reisevirksomheten.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
De har så tettpakket kalender at skulle hele styret delta på alle invitasjoner i samlet flokk, ville de knapt hatt tid til annet.
Oktober ligger bak oss, en måned der kvenforbundet blant annet deltok på høring knyttet til forslag til statsbudsjett for neste år. Det fant sted i Oslo, med hele tre representanter fra styret i NKF-Ruijan Kvääniliitto. Også Antirasistisk senter ble i forrige måned besøkt av folk fra styret, hvor tema var skyggerapporten til CERD (Committee on the elimination of racial discrimination). Forbundet var også med på seminaret «Forsoning gjennom kunnskap», arrangert av Universitets- og høgskolerådet og en sak vi nylig skrev om:
Holder seminar på tampen av oktober: «Forsoning gjennom kunnskap»
Nå skriver vi tidlig november, og de har allerede rukket å legge bak seg et møte i forbundsstyret. Det ble holdt i Tromsø, og det ligger i sakens natur at hele styret var med.
Kommende fredag 10. november er det klart for et nytt oppdrag, nemlig å reise til Oslo for å ha møte med Høykommisær for nasjonale minoriteter. Så er det deltakelse på en journalistfaglig konferanse for Nord-Norge kalt Svarte natta, før det dukes for åpent møte i regi av Norske kvener Vestland. Stedet er Bergen, tema er Kommisjonsrapporten og de mange ønsker og forhåpninger til videre forsoning.
Få steder er det viktigere med sannhet og forsoning enn i skolen, og nettopp skolen er tema når det få dager senere er nytt åpent møte. I regi av Norske kvener Ytre Oslofjord. Her blir Anna-Kaisa Räisänen fra Kvensk institutt blir etter planen å se i panelet, og stedet er Horten.
På tampen av måneden er det kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter i Oslo, før det lakker og lir inn i adventstiden og til det som sikkert blir en etterlengtet juleferie. Da har de etter planen bak seg også et viktig møte med søsterorganisasjonen fra Sverige og Tornedalen, der den felles historien til torniolaksolaiset, lantalaiset og kvener er tema. Et fellesskap som for øvrig har spunnet seg sammen over hele Nordkalotten og for det meste i landegrenseløse tider.