Barn og unge i Teatterilapset med musikalsk innslag på Halti kulturscene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kvenfolkets dag ble markert med brask og bram på Halti kulturscene.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
På Kvenfolkets dag 16. mars inviterte Nordreisa kommune til markering med et fyldig program på Halti kulturscene på Storslett/Hansinkenttä. De frammøtte fikk oppleve innslag med barn fra Itu teatterilapset, musikalsk innslag fra Nordreisa kulturskole, foredrag om tjærebrenning v/Nordreisa same- og kvenforening, en teaser på «Det usynlige folket» v/Kvääniteatteri og en digital hilsen fra teatersjef Frank Jørstad, dagens tale v/assisterende statsforvalter Bård Magne Pedersen, samt digital hilsen fra statsminister Jonas Gahr Støre.
Først ut var barna fra Teatterilapset som framførte sangen «Kirjabussi-reggae» av Erling Fredriksson, under ledelse av Tove Raappana Reibo. Deretter framførte kulturskoleelev Tord Einevoll låta «Halleluja» på saksofon, akkopagnert av kulturskolelærer Evgeny Lambrinov på keyboard.
Les også: Har åpnet ballet i Nordreisa
Først kommer vannet
Videre fikk publikum et foredrag om tjærebrenning. Asgeir Kvalvåg Blixgård fra Nordreisa same- og kvenforening fortalte om tjæremilas oppbygging, om den omfattende prosessen bak, og delte i tillegg noen erfaringer, bilder og klipp fra ei prøvebrenning.
Blixgård fortalte blant annet at den ideelle stubben bør ha stått oppvendt i mellom 20 og 30 år før bruk.
– I 1905 var det faktisk brent så mange miler at det var helt fritt for røtter i Nordreisa, sa han.
Sommeren 2021 var Blixgård med på ei prøvebrenning på Kurunsuumoen på Storslett/Hansinkenttä.
– Vi hadde god hjelp av Youtube og Sverre Opdahl fra Skoganvarre før vi satte i gang, sa Blixgård.
– I tillegg til diverse avklaringer med for eksempel grunneier og brannvesen, er det nyttig med god tid, og en god venn, sa han.
Under nevnte prøvebrenning ble det gjort flere nyttige erfaringer.
– Først og fremst er det ingen vei tilbake når man først er i gang, sa han.
– Ved første tapping kom det bare vann. Da sa min kompanjong at han hadde lest om det; «først kommer vannet, så kommer tjæra», og slik var det. Videre erfarte vi at det er bedre å ha litt for mye brenntorv, enn litt for lite, men vi berget oss akkurat.
I tillegg understreket han at slukningsarbeidet etter brenning må gjøres grundig.
– Vi hadde på to runder med sand, og lå vakt i ett døgn etter slukking, for å være sikker. Men når vi kom tilbake etter en uke var det fortsatt varme i mila, sa han.
Til slutt kunne han røpe at det er samlet røtter til ny brenning.
– Vi satser på en dobling i 2022, sa Blixgård, til stor applaus fra publikum.
Les også: Full fres i Lumijänkkä
«Det usynlige folket»
Kvääniteatteri ga publikum en digital smakebit på sin aller første offisielle oppsetning: «Näkymätön kansa – Det usynlige folket». Her fikk publikum blant annet se Astrid Serine Hoel, Ivar Beddari og Ørjan Steinsvik i aksjon. Forestillinga har premiere på Halti kulturscene den 17. september 2022.
Teatersjef Frank Jørstad sendte en digital hilsen og ønsket til lykke med Kvenfolkets dag.
Les også: «Selv lærte jeg absolutt ingenting om min egen kultur»
Fornøyd ordfører
Ruijan Kaiku fikk noen ord med ordfører Hilde Anita Nyvoll i etterkant av arrangementet. Hun oppsummerte kvelden slik:
– Da jeg kom hit før vi startet var det ikke så mange frammøtte, og da fikk jeg en klump i magen, men før programstart fyltes salen, og det er jeg veldig glad for. Jeg synes vi har fått til et mangfoldig program med både barn og unge, faglig påfyll, talen fra statsforvalteren. Det har vært en fin markering, sa hun.
– Markering av Kvenfolkets dag er fortsatt ganske nytt i Nordreisa. Det er kvenkultursenteret som har stått for planlegging og gjennomføring de tidligere årene, men nå tar kommunen litt større ansvar for markeringene framover her i Nordreisa.
Parallellt med programmet på Halti kulturscene var det også andre aktiviteter i kommunen, noe ordføreren synes er flott.
– De som ikke vil sitte her i salen kan rusle rundt på Storslett skole og se på det elevene har laget utstillinger og spise kake, eller drikke kaffe og spise kake på menighetshuset. Det viser at det skjer mye, og at vi har mange kvener. Det er ikke en liten gruppe, her er det mange som bryr seg og har lyst til å bidra, og det er positivt, sa Nyvoll.
Les også: Hilsen fra statsministeren