«En forening med hjerte for gamle hus,» sier Fortidsminneforeningen om seg selv. Da må også kvensk byggeskikk stå på menyen, som her ved Tørfoss kvengård i Nordreisa. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)
Feirer med åpent møte om arven etter det kvenske.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det var så langt tilbake som i 1844 at Fortidsminneforeningen ble stiftet, noe som betyr at den nå fyller 175 år. Utover høsten vil foreningen markere dette, blant annet vil avdelingen i Troms arrangere ulike åpne møter på biblioteket i Tromsø. Hensikten, melder foreningen, er å fremme allmenn forståelse for betydningen av å ta vare på vår identitet og kulturarv.
Viskes ut
«Den materielle arven etter det kvenske og samiske,» heter det i tittelen på det åpne møtet som holdes onsdag 30. oktober. På foreningens facebookside kan vi lese mer:
«Sporene etter disse minoritetene viskes ut over tid. Det er viktig å identifisere den materielle arven som fortsatt finnes.»
Foredragsholderen er arkitekt og professor i kunstvitenskap ved institutt for kultur og litteratur ved UiT, lngebjørg Hage.
Beskytte og verne
Det åpne møtet holdes fra klokken 19 til 20, og stedet er Tromsø bibliotek i Grønnegata.
Vi tar med at Fortidsminneforeningen er Europas eldste aktive forening for kulturminnevern, og at de arbeider for å beskytte og verne bygninger, fartøyer, veier, broer og andre former for kulturminner og kulturmiljøer. Fortidsminneforeningen Troms eier blant annet den sjøsamiske gården Elvebakken i Balsfjord kommune.
