Fyller femten år og jubilerer med «ansiktsløft»

Tove Raappana Reibo og Malin Vollstad ved Halti kvenkultursenter er glad for at det finnes lokale krefter som kunne bistå med utviklinga av senterets nye logo. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

I år markerer Halti kvenkultursenter sitt 15-årsjubileum. Senterets logo er like gammel, og nå var tiden moden for en oppgradering.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vi har en splitter ny logo.

Det sier daglig leder på Halti kvenkultursenter IKS, Tove Raappana Reibo, i forbindelse med Ruijan Kaikus spørsmål om hva som står på senterets agenda i 2025.

– Det har vært et kjempefint samarbeid med Christer André Henriksen, som har laget logoen for oss. Vi er veldig fornøyd, stolt og glad for å kunne presentere den, sier Reibo.

Symbolsk og vakker

Logoen er, ifølge henne, basert på to ting.

– Det ene er at den ligner på kvenrosa. Dette er også en slags rose. Det andre er at hvert blad i rosa representerer de seks kommunene som er eierne våre. I tillegg er det en stor ring rundt, og det er Troms fylkeskommune.

Det er nemlig de seks Nordtroms-kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa som, sammen med fylkeskommunen, står som eiere av kvenkultursenteret.

Tjærebrunt og kul. Den nye logoen ble sluppet 29. januar i år. Ruijan Kaiku fikk en sniktitt en tid i forveien. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Og så er den veldig vakker å se på, et fint symbol på hvem- og hva vi er, sier Reibo.

Reibos kollega, Malin Vollstad, føyer til at da de snakket med logomakeren, ytret de ønske om et litt mildere og snillere uttrykk enn den gamle logoen hadde.

– Litt mer «velkommen til oss», var bestillinga, og det føler vi at vi har fått, sier hun.

Reibo nikker, og utdyper:

Framoverlent og moderne

– Den gamle logoen, som har elementer fra portalen ved det gamle inngangspartiet til Halti, ser nesten litt sint ut, med horn ut på sidene. I tillegg til at den er utdatert og ikke lengre egnet til visning og bruk på alle de plattformene som finnes i dag, sier hun.

Duoen forklarer at de ønsket en logo som viser at kvenkultursenteret er en framoverlent, moderne aktør, samtidig som den skulle være tydelig og gjøre det enklere for omverdenen å plassere senteret der det hører hjemme.

– Og så er fint å ha en lokal bedrift som kan hjelpe oss med slike ting, sier Reibo.

I likhet med den tidligere logoen står senterets navn også denne gangen på både norsk og kvensk. Forskjellen nå er at den nye logoen har det kvenske navnet, Haltiin kväänisentteri, øverst.

Holdt logokonkurranse

På Kvenfolkets dag i år, den 16. mars, er det nøyaktig 15 år siden Halti kvenkultursenter ble registrert som et interkommunalt selskap i Brønnøysundregisteret.

På samme tid som det skjedde, hadde senteret en logokonkurranse gående.

«Vi ønsker en enkel logo i to til tre farger, som gjenspeiler kvenkulturen og det interkommunale samarbeidet om kvenkultur i Nord–Troms. Logoen vil benyttes både til Halti kvenkultursenter IKS og til Paaskiviikko, kvenske kulturdager i Nord–Troms», het det i konkurranseutlysningen den gangen.

Det var også gjennom denne konkurransen at den gamle og «litt sinte» logoen så dagens lys.

Den gamle logoen var, som vi også ser her (innfelt), inspirert av inngangsportalen på den gamle delen av Halti på Hansinkenttä/Storslett. (Kuva: Arne Hauge)

Nye fargerstifter

I 2025 har kvenkultursenteret med andre ord valgt en litt annen tilnærming til prosessen, ikke minst når det kommer til fargevalg.

– Vi har blant annet gått for tjærebrunt, inspirert av klær fra den tiden kvenene kom til disse traktene, samt en slags gulfarge, som blant annet er inspirert av flere kvenske bygg rundt om.

Dette, forklarer de, gjør blant annet at de kan benytte en lys logo og skrift på mørk bakgrunn, og omvendt, uten at det var nødvendig å lage en helt sort og en helt hvit versjon.

Slik Ruijan Kaiku forstår det, er de nevnte fargene som hovedfarger å regne. Men de har også flere fargevarianter tilgjengelig, til ulik type bruk, herunder også en egen Pride-utgave.

En fin prosess

Overfor Ruijan Kaiku sier også logomakeren selv, Christer André Henriksen, at samarbeidet med kvenkultursenteret har vært bra gjennom hele prosessen.

Han forteller at det ble noen runder fram og tilbake, før man kunne lande et endelig resultat.

– Det var veldig gøy. Vi har utfordret hverandre, hatt gode diskusjoner, og det har vært en uformell og lett stemning, sier han.

Videre sier Henriksen at han synes det var en glede å samarbeide med folk som forstår viktigheten av en gjennomtenkt logo og merkevare.

– Det skal jo fungere like bra på en stor plakat som på små digitale flater, og helst være relevant i mange år framover, forklarer han.

Skille seg ut

Henriksen forteller at han startet sitt første firma samtidig som han studerte markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

– På dagtid lærte jeg om forbrukeratferd og logistikk, mens jeg på kveldstid dykket ned i grafisk design på nett.

Allerede første semester leverte han sin første logo.

– Siden den gang har porteføljen vokst betydelig, og jeg har hatt gleden av å jobbe med flere spennende prosjekter, primært for kunder i Nord-Troms og Finnmark.

I dag har han bedriften Christer&Kristina sammen med samboeren, Kristina, og de tilbyr blant annet logodesign for bedrifter som ønsker å styrke sin merkevare, noe man også kan finne ut mer om på deres nettsider.

– Jeg elsker å bli kjent med nye virksomheter og bransjer, og det er alltid spennende å bidra til å utvikle en logo som hjelper dem å skille seg ut og tiltrekke seg kunder, sier Henriksen.

Handler om balanse

På generelt grunnlag mener han at et «ansiktsløft», av den typen kvenkultursenteret nå har gjort, kan være lurt fra tid til annen.

– Et fornyelse av logo kan være en god idé når merkevaren har utviklet seg, endret retning, eller for å friske opp et gammeldags design. Det kan både hjelpe til med å holde merkevaren relevant, men også for å tiltrekke seg ny interesse.

Generelt kan det være greit å vurdere en oppdatering hvert femte til tiende år, mener han, litt avhengig av merkevarens vekst og bransjens utvikling.

Samtidig advarer han om at slike endringer ikke bør gjøres altfor ofte.

– Det kan forvirre målgruppa. Det handler om balanse mellom fornyelse og gjenkjennelighet, avrunder Henriksen.