Fordi kirken består av landets mange lokale menighetsråd, gjør innspill fra kvenforeningene klokt i å stoppe der først. (Arkivfoto: Altaposten)
Et godt råd til deg som trenger midler til å drive kvensk kirkeliv.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Porsanger var den første kommunen her til lands som ble vedtatt som trespråklig; kvensk, samisk, norsk. Med nyvunnet anledning til å skilte også på kvensk, samt med en ivrig kven som leder av kirkelig fellesråd, falt det seg naturlig å synliggjøre vedtaket dypt inn i det lokale kirkelivets hjerte. For egne små midler ble skiltene produsert.
– Med respekt for befolkningen i kommunen må også vi som kirke følge opp. Vi må synliggjøre vårt folk og menighetens brukere, sier Egil Borch, daglig leder for Porsanger kirkelig fellesråd.
Ble stående ubesvart
– Folket her er trespråklige og trekulturelle, og det må vi respektere. Derfor prøver vi med begrensete midler å gjøre det vi kan, sier han, og svarer slik når vi spør om de nye skiltene var i orden for kirkens høye herrer:
– Jeg fikk aldri noe svar på det jeg sendte oppover til biskopen, sier han, og bekrefter at her gjaldt ordtaket om at den som tier, samtykker.
Etter det Borch sier han vet, er Porsanger stadig det eneste menighetskontoret, i hele kongeriket, som skilter på de tre språkene.
Her fins det med andre ord nasjonalt kirkelig forbedringspotensial, men Borch sier han har merket seg en viss ufruktbarhet i måten kvenforeninger forsøker å gjøre noe med saken.
På ramme alvor
– Det hender fra tid til annen at kvenforeninger sender henvendelser til landets kirkelige ledelse. For eksempel Alta kvenforening, jeg har registrert at de har sendt inn ting, som høringer til hvordan kirken skal være i framtiden. Det er vel og bra, men som tidligere biskop Per Oskar Kjølaas en gang sa til meg, hva kvenforeningene sier tar ikke den norske kirken særlig hensyn til.
– Men, sa Kjølaas til meg, hvis derimot menighetsrådet i Alta kommer med noe som tilhører Den norske kirke, da må vi ta det på ramme alvor.
– Så det du nå sier som Kjølaas en gang sa, er at kvenforeningene bør gå direkte til menighetsrådene?
Må kreve
– Ja. De bør først få dem med på lag. For hva er Den norske kirke? Jo, den er de lokale menighetsrådene. Kjølaas sa det til meg, vi får ikke til dette før menighetsrådene tar til å røre på seg og kreve ting av sin biskop, sier Borch, dette altså i forhold til eventuelle lokale ønsker om å «implementere kvensk kirkeliv» inn i kirkelivet som sådan.