Kyläpeli-produsent Inger Birkelund (nummer to fra høyre) og saunaekspert Odd Erik Hansen (med hodeplagget) i prat under fredagens badstu-serenade og Kyläpeli-kickoff i Raisi/Nordreisa. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Årets Kyläpeli startet med badstu-serenade; Fyr inne, fyr ute, og gode muligheter for å kjøle seg ned i elva.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Dette er en liten innføring til gjestene om hva badstu og badstukulturen er, og hva den betyr for oss lokalt.

Det sier saunaminister Odd Erik Hansen, som fredag ledet an seremonien idet den 8. utgaven av Kyläpeli ble åpnet med en egen Saunaserenaati (badstuserenade) i Elveparken på Hansinkenttä/Storslett.

Les også: Klart for Kyläpeli: «Viktig del av livet»

Blant de bortimot 50 gjestene som fant veien til den offentlige badstua denne høstkvelden, var det også gjester fra blant annet Frankrike og Nederland til stede.

– Dermed foregår det på engelsk, og opplegget skjer inne i badstua, sier Hansen, før han legger til:

– Normalt skal man ikke prate så mye inne i badstua, men man er jo nødt til det i en setting som dette.

Han er kjent som «saunaminister», og takler badstutemperaturer høyere enn de fleste. Kanskje ikke så rart det står «Sauna boss» på badstuhodeplagget til Odd Erik Hansen? (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Human temperatur

Hansen, som til daglig er trafikklærer ved Nord-Troms trafikkskolesenter, sier videre at oppmøtet var overraskende bra og at publikum var veldig lydhøre.

– På grunn av plassen i badstua må vi ta folk inn i bolker, og vi får inn cirka ti stykker i slengen, sier han.

De som ventet på tur, eller var ferdige, kunne nyte en relativt mild høstkveld ved elvebredden i sosialt lag. Der hadde arrangørene sørget for bål, bålkaffe og pølser til de frammøtte.

Ryktene skal ha det til at saunaministeren gjerne baster i opp mot 110°C, og på spørsmål om man kom opp på hans temperaturnivå denne kvelden, svarer Hansen slik:

– Det gjør vi ikke, men det er ikke poenget heller. Poenget er å få en innføring i badstu, kjenne på å svette og nyte varmen i badstua.

Les også: Hvor varm skal ei badstue være? Her får du svaret

Utenfra kunne det høres smell inne fra badstua. Akkurat hva som foregikk vet vi ikke med sikkerhet, men antakelig var det en vihta (badstukvast) eller to i sving.

Og mellom slagene fikk tilhørerne lov til å ta seg en dukkert i den ikke fullt så varme Raisinjoki/Reisaelva, som ligger kun noen få, hastige skritt unna.


Det er godt å nyte löyly (badstudamp), men det kan være vel så godt å kjøle seg litt ned av og til. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

En levende kultur

– Knytter du opplegget ditt opp mot den kvenske kulturen?

– Ja. Etter mitt syn er vel badstukulturen det eneste vi har igjen som ikke trenger å revitaliseres, og den må vi ta godt vare på, få spredd og få neste generasjon til å ha en lidenskap for, slik vår generasjon og generasjonene før har hatt, sier han.

– Vil du si at denne kulturen fortsatt er sprell levende i dag, for eksempel i Nordreisa?

– Ja, jeg vil si at det er en levende kultur. Det er stor interesse for det, og jeg synes den generasjonen som kommer nå også nyter badstua slik det skal nytes. De inviterer med seg store vennegjenger og har det som et møtested, og det er veldig bra.


Utenfor badstua bød arrangørene på bålkaffe, pølser og sosialt samvær. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Det er også blitt litt trendy i hele landet?

– Ja, og det er jo litt artig at den tradisjonen vi har hatt her hvertfall fra 1700-tallet, og som har vært levende på Finnskogen, plutselig spres ut i resten av landet. Nå er det pop å være i badstua.

– Tror du kvenene og skogfinnene har litt skyld i det?

– Uten tvil. Uten at den hadde blitt tilbakeført igjen etter reformasjonen, så hadde det vel neppe vært noe badstukultur å snakke om, avrunder Hansen.