Heller enn å jobbe for flytting av Kvensk institutt, synes Hilde Skanke at man i Alta bør jobbe for å få på plass kvensk språksenter. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Det Alta trenger, er et kvensk språksenter. Men det forutsetter politisk vilje.
Maureen Bjerkan Olsen
– Hadde jeg vært altaværing så ville jeg gått til Trine Noodt og lagt fram saken min for henne. Sagt at nå vil også vi her i Alta ha et kvensk språksenter.
Det er Hilde Skanke som sier dette, og Noodt som det siktes til, er fylkestingsrepresentant for Troms og Finnmark Venstre. Som alltid i politiske saker er Kvensk institutt varsomme, de overlater slikt til Norske kveners forbund, Men språksenter er likevel så viktig og politisk uproblematisk at der tar Skanke bladet fra munnen. Finnmarks største by trenger et kvensk språksenter, sier hun.
Innpass i Alta?
Et nærliggende tilbud for «Kvensk språksenter Alta» ville vært å tilby kurs i kvensk, og her kan Kvensk institutt stille med lærekrefter. Det nye er at slike lokale kvenskkurs via UiT nå kan gi studiepoeng. Et eksempel blant mange på et lite, men viktig kvensk steg hvor Kvensk institutt har ei hånd på rattet.
– Instituttet prøvde en gang å få innpass i Alta med kvensk språkreir. Men det var Alta lite interessert i, noe jeg kan forstå. Det fins lite penger til slike tiltak, de krever masse dugnadsvilje, og de presser en allerede velfylt barnehagehverdag.
Språksenter derimot, sier Skanke, det burde de klare å få til. I Nordlysbyen og andre steder. Hun håper det på sikt blir oppstart av både det ene og det andre, i stadig flere kommuner.
Fått til mye
For hør: Etter oppstart av språkreir i Porsanger, steg andelen bratt av barn som valgte kvensk i første klasse. Og bare tre år etter at tilsvarende satsing tok løs i Nordreisa, kan Halti kvenkultursenter vise til utrolige resultater med hele 77 barn i seks kommunale barnehager i språkreir. Skanke er optimist:
– Vi skal huske at kvenene i Norge tross alt har fått til mye på kort tid. På svært begrensede midler. Og det skal vi takke alle initiativtakere, deres idealisme og pågangmot for. Fra svensk side ser de med misunnelse på vår organisering av det kvenske arbeidet, så det står ikke bare på penger og antall språkbrukere, sier hun.
Stolthet i skolen?
Men mye gjenstår, blant annet at den kvenske betydning og oppvåkning gjenspeiles i den norske skolen. I alle fagene, minner Skanke om. En vei å gå, mener hun, er mer vekt på bygdetilhørighet med tidlige tiders yrkesutøvelse som viktige identitetsmarkører.
– Stolthet over bygdas kvenske historie. Det må avspeiles i bøkene. Som bygda Børselv med sine fantastisk gode smeder, entreprenører og bønder, eller den store gruvedriften som fant sted i Kåfjord i Alta. For ikke å snakke om ishavsfarerne, avrunder Skanke.
