NKF-RK får ikke dekket sine utgifter i forbindelse med forarbeid med Sannhetskommisjonen. Dette bildet er fra formøtet på Storslett i fjor vinter. (Foto:  Liisa Koivulehto)

 

NKF-RK regner med røde tall i fjorårsregnskapet på grunn av Sannhetskommisjons-mobilisering. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Når Norske kveners forbund – Rujan kveeniliitto skal presentere 2018-regnskapet for Landstyret i april, regner generalsekretær Ivar Johnsen med at det blir med røde tall og minus.

– Jeg regner med at vi får et underskudd for 2018, men det er fortsatt uklart hvor stort underskuddet blir. Det vet vi nærmere når regnskapet blir klart i mars, sier generalsekretæren.

Kommisjonsarbeid

Det skal være mobiliseringsarbeid i forbindelse med oppstarten av sannhetskommisjonen som har ført til overforbruk og økonomisk stress i kvenorganisasjonen. For et år siden så NKF-RK seg nødt til å hive seg rundt for å ta en rundreise i de kvenske kjerneområdene for å involvere flest mulig, og få mobilisert den kvenske befolkningen. Dette skal organisasjonen ha brukt rundt 200.000 kroner på.

– Dette er midler som vi ikke hadde budsjettert for, men som vi var nødt til å kaste oss rundt for å prioritere til dette arbeidet. Vi hadde håpet å få dekket dette av Stortinget, men det gjør vi ikke, forteller Ivar.

NKF-RK arrangerte møter i Oslo, Tromsø, Skibotn, Storslett, Alta, Børselv og Vadsø for å samle innspill om hva kvenene mente var viktig at sannhetskommisjonen skulle jobbe med. Kvenorganisasjonen fryktet at uten kvensk mobilisering ville Sametinget bli den viktigste premissleverandøren til kommisjonen, og at de kvenske organisasjonene ville få en underordnet rolle.

– Hvor godt man klarer å forankre dette i folket, avhenger også av økonomien. Blant annet koster det en del å reise i Troms og Finnmark, påpeker Johnsen.

Viktig mobiliseringsarbeid

Generalsekretæren kan fortelle at han har hørt at til sammenligning hadde Sametinget tenkt å bruke rundt 1.8 millioner kroner på sitt mobiliseringsarbeid.

– Dette viser en voldsom skeivfordeling, og det er uheldig at gapet blir så stort allerede i det innledende arbeidet med sannhetskommisjonen. Sametinget er i den posisjonen at de kan bruke en sum som tilsvarer hele vår drift på slikt arbeid, men så har jo de også en del større rom i sine budsjetter enn oss. Vi har dessverre ikke mulighet til å sette av midler spesifikt opp mot kommisjonsarbeid, sier han.

I det lengste håpet NKF-RK at de ville få tilbakeført midler fra Stortinget i forbindelse med kommisjonsarbeidet, men det har de ikke fått.

– Man kan jo spørre seg om fornorskingsprosessen ennå ikke er over siden kvenene ikke har midler til slikt arbeid, påpeker Johnsen.

Ba om bistand fra Sametinget

Nordkalottfolket har også vært betenkt over at Stortingets presidentskap avslo å gi økonomisk støtte til kvenene for å ha samme grundige prosess som Sametinget hadde. I fjor ba de Sametinget om å ta ansvar og sørg for likeverdighet i sannhet- og forsoningskommisjonen.

– Folkemøtene er et viktig forarbeid til kommisjonsarbeidet. Mens Sametinget har et budsjett på mange hundre millioner og kan dekke kostnadene over eget budsjett, har kvenorganisasjonene minimale økonomiske midler. Et slikt skjevt utgangspunkt er ikke et likeverdig utgangspunkt. Sametinget kan derfor bli den viktigste premissleverandøren, mens kvenorganisasjonene kan få en mer underordnet rolle. Sametinget har et stort budsjett, 458 millioner i året og velger å bruke en del av disse på forarbeidet, mens kvenene nå gjennomfører møtene uten å få dekket kostnader ved dette. Dette er uverdig, sa Sametingsrepresentant fra Nordkalottfolket, Kjellrun Wilhelmsen, til Ruijan Kaiku i mars i fjor.

I referat fra møte mellom presidentskapet og Sametinget 27. februar 2018, understreker stortingspresidenten at Sametinget og de kvenske organisasjonene selvsagt må bestemme selv hvor vidt og i hvilken utstrekning de vil legge opp egen aktivitet ovenfor sine respektive folkegrupper i forbindelse med innspill til mandat og sammensetning av kommisjonen. Sametingspresident Aili Keskitalo uttrykte samtidig forståelse for de kvenske organisasjonenes ressursbehov og at Sametinget følte en viss bekymring knyttet til dette, het det i møtereferatet.