Gjenskaper lyden av sine kvenske røtter

.

Den anerkjente jazzmusikeren Arve Henriksen har funnet tilbake til sine kvenske røtter. Det blir det stemningsfull musikk av.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Det var under sin leting etter sine kvenske røtter og kvensk inspirasjon, at musikeren Arve Henriksen ble invitert av Nasjonalbiblioteket til å bli med på en konsertserie hvor ulike kunstnere får dykke litt i ulike sjangre. Henriksens sjanger ble da kvensk musikk.
– Det var en hyggelig invitasjon som jeg bare måtte takke ja til. Hvis dette kan bidra til at flere får øynene litt opp for det kvenske, så hadde det vært fantastisk, sier han entusiastisk.

Kvenske røtter
Arve Henriksen er vokst opp i Stryn på Vestlandet, men hans far er fra Storvika i Nordreisa. Musikeren har gode minner fra somre hvor bilen ble stappet full av familiemedlemmer og bagasje, og satt kurs retning Storslett.
– Jeg husker somrene i Reisa som eksotiske og spennende, og har gode barndomsminner om fiske i midnattssola, minnes han.
Han har også minner av lyden av det kvenske og samiske.
– Jeg husker hvordan min bestefar hørtes ut når han snakket, og jeg har fått lære i ettertid at han han snakket kvensk med sin kone når barna ikke skulle forstå, forteller han.

Inspirert av Alf Nilsen-Børsskog
Nå vil han prøve å gjenskape lyden av sine røtter. Men det har ikke bare vært lett å finne eksempler på kvensk musikk.
– Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan språket høres ut, og har lett etter autentiske opptak av språket. Men det har ikke vært spesielt enkelt, forteller han.
Blant annet har han fått høre lydboken Merimies muistelee der Alf Nilsen-Børsskog leser egne dikt på kvensk, og han har nå fått tillatelse av etterkommere til å bruke opptakene videre i et cd prosjekt, og ønsker å gi dette ut på forlaget Iđut. Allerede fire stykker med forfatterens stemme er komponert.
– Jeg hadde lyst til å skape en stemning rundt diktene og stemmen til Alf Nilsen-Børsskog, forklarer Arve Henriksen. Nå vil han prøve å gjenskape lyden av sine røtter. Men det har ikke bare vært lett å finne eksempler på kvensk musikk.

Konsert på Nasjonalbiblioteket
Den første smakebiten på Henriksens kvenskinspirerte folketoner kan en få på Nasjonalbiblioteket allerede 16. november. Da skal han holde en konsert hvor han presenterer 15-20 minutter med egenkomponert musikk inspirert av det han har funnet i Nasjonalbibliotekets arkiver.
Konserten heter «Lyden av kvensk. Støv og stjerner med Arve Henriksen».
I tilknytning til dette skal det holdes foredrag om det kvenske innholdet i biblioteket.
– Et av temaene her blir nok hvordan bibliotekene kan øke kunnskapen og oversikten over kvensk litteratur og kvensk materiale. Det er tydelig at de nå bretter opp ermene for å ta tak i dette, og jeg tror kunnskapsbanken blir større fordi noen nå etterspør det kvenske, sier Henriksen.

Undrer seg over skammen
Undersøkelser har vist at deler av Henriksens slekt stammer fra Kirunaområdet og Tornedalen.
– Jeg er svært nysgjerrig på de røttene, selv om noen i slekta ikke vil vedkjenne seg dette. «Hvorfor det? Er det fordi det er blitt så moderne?» sier de om det kvenske. Men det handler jo om identitet! Og vår egen slekt, sier han engasjert.
Musikkunstneren kan fortelle at han underveis i prosessen med å nøste opp i sine kvenske røtter og lyden av det kvenske, har undrer seg over nettopp den skam, angst og redsel over kvensk nedkomst som fortsatt finnes blant mange kvener.
– Fornorskingsprosesen henger tydelig igjen. Blant annet er det noen i min egen familie som ikke forstår helt hvorfor jeg skal «rippe opp i» det kvenske. For meg er det helt uforståelig. Jeg kan ikke skjønne at det kvenske skal være skambelagt. Kanskje det er derfor jeg blir så engasjert og vil ta dette fram, sier han.

Møtt kunnskapsmangel
Henriksen forteller at han også blir provosert over at mangelen på kunnskap blant nordmenn er så lav om kvener.
– Hvorfor har jeg ikke lært kvenene i skolen? Hvorfor er den kvenske historien hemmeligholdt? Hvorfor kjenner ikke min egen far om sin kvenske bakgrunn? Hvorfor har ingen fortalt han om dette? undrer han, og forteller at når han den siste tiden har snakket med ulike personer om sin kvenske hærkomst, har det dukket opp flere spørsmål enn svar.
– Det er tydelig at kunnskapen om det kvenske er lav blant de aller fleste. Heller ikke i utlandet er det mange som kjenner til dette. Det virker som om det kun er det samiske folk kjenner til. Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor det er blitt slik. Hvorfor er kunnskapen om et helt folk holdt skjult, når en tvertimot burde være stolt over hvordan kvenene tok med seg sin kunnskap til Norge, sier han.
Fornorskningen og historien rundt dette er tydelig noe som berører han:
– Hvorfor ville myndighetene fjerne røttene og identiteten til et helt folk?

Ønsker å skape bevissthet
Han håper bevisstheten rundt det kvenske er i ferd med å øke.
– Kanskje de som følger min musikk lærer noe mer om kvenene av dette. Det hadde vært fantastisk hvis jeg kunne bidra med noe i den sammenhengen – være med å skape en bevissthet rundt den kvenske kulturen og det kvenske språket, sier han.
Samtidig er Henriksen opptatt av at han vil prøve å la være å trampe inn i glasshus, og han forsikrer at han vil behandle det kvenske materialet med ydmykhet.

– Jeg vil presisere at jeg ikke har tenkt å skape det autentiske kvenske, men at jeg lar meg inspirere av ulike elementer av det kvenske. Jeg er ikke allvitende, men jeg ser mulighetene og potensialet som finnes i det kvensk språk og kultur, sier han.

– Jeg har så vidt begynt, men det kan bli en lang reise. Jeg føler meg litt som Askeladden som reiser ut og ser hva en finner. Jeg gleder meg til å oppdage mer, og forstå mer av det harde livet til kvenene, sier Henriksen.

Kulturinteresse
Arve Henriksen har jobbet som musiker og kunstner i 25 år profesjonelt, og har vært med på en rekke store nasjonale og internasjonale prosjekter. I tillegg står han bak en rekke soloprosjekter og har bidratt til mer enn 140 plateutgivelser. Han kan røpe at han gjennom alle disse årene har hatt en stor nysgjerrighet og interesse for ulike kulturer og kulturuttrykk, og har blant annet jobbet med mongolsk overtonessang, afrikansk musikk og ikke minst norsk folkemusikk.
– Jeg har også jobbet med samisk musikk, men før dette hadde jeg aldri hørt noe kvensk, røper han.

Vil gi ut plate
Det som startet med ønske om å få vite mer om sin kvenske bakgrunn, og så gjenskape lyden av sine forfedres språk og kultur, ender ikke bare ut i en konsert på Nasjonalbiblioteket. Henriksen har planer om å jobbe videre med det kvenske.
– Min ambisjon er en utgivelse med musikk inspirert av det kvenske, men det blir ikke før til neste år, sier han og røper at han allerede har snakket med forlaget Iđut om dette.

– Jeg tar gjerne i mot autentiske kvenske opptak, som jeg kan bruke eller bli inspirert av, sier han.
Henriksen har fått tillatelse av Iđut forlag til å bruke lydoptakk av Alf Nilsen-Børsskog i sin musikk.