Leder i Kvääninuoret, Vebjørn Vinjar Karvonen, gleder seg til helgas begivenheter i hjembygda. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hva er en kven, og kan håndtverk bevege noe åndelig i oss? Kvääninuoret samler ungdom og unge voksne til ei helg i smia for «method acting.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Markkina (markedsplassen) i Yykeänperä/Skibotn er stedet når Kvääninuoret og Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto inviterer ungdom og unge voksne, fra 15 til 35 år, til ei hel helg i smia.
Det skjer allerede denne helga, nærmere bestemt 11. til 13. oktober.
I løpet av helga skal deltakerne prøve å sette seg inn i det kvenske hverdagslivet og «det kvenske vesen», opplyses det fra arrangørhold.
For hva er en kven? Kan man tenke som en kven? Kan håndtverk bevege mer enn det fysiske, og bevege noe åndelig i oss? Det er noen av spørsmålene man ønsker å utforske.
Arrangementet har fått navnet «Åndelig håndtverk med Kvenungdommen.» Vi lar leder i Kvääninuoret – og skibotsværing – Vebjørn Vinjar Karvonen sette ord på hva det dreier seg om:
Ser til Hollywood
– Tanken bak er at unge kvener skal få en tilknytning til det kvenske som strekker seg lengre enn det en samtale kan, sier han.
Han forklarer at man ofte snakker om det kvenske, om språket, kulturen, historier om historien, men at det ofte ender der.
– Vi snakker ofte om det, men det distanserer oss samtidig noe fra det. Og vi unner oss sjelden å være kvensk, føle og kjenne det, eller kanskje lukte det, fortsetter Karvonen.
Han sier at små bruddstykker fra den dokumenterte historien forteller oss noe om hva kvenene engang var, på den tiden de ikke tenkte at de var det. De bare var det.
– Her ønsker vi å brodere dette sammen til noe vi kan oppleve i den moderne verden. Med fortiden som bakteppe gjør vi oss kjent med den kvenske kulturen for framtiden, sier han, og legger til:
– Vi vet at kvenene var nevenyttige. Dermed er det naturlig å ta for seg håndtverk når man skal utforske kulturen. Så nå skal vi bruke helga i smia og lære oss å smi en kniv.
Han viser til metoder skuespillere i Hollywood benytter.
– Vi prøver oss på «method acting», altså å leve oss inn i rollen som kven, for å forstå en kven, og dermed være en, sier Karvonen.
Markkina Yykeänperässä. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Fagkyndig bistand
Deltakerne skal imidlertid ikke operere i smia helt på egenhånd.
«Vi skal lære oss å smi kniv ved hjelp av dyktige instruktører fra Nord-Troms museum», heter det i arrangementinformasjonen.
Naturlige samtaleemner vil være om det finnes en spesiell metode kvenene brukte i smia, og hva kniven betød for kvenene både som verktøy, men også som symbol.
I tillegg venter de besøk fra Storfjord språksenter, som skal komme med en «skikkelig kvensk språkdusj», skriver de.
Med andre ord; Kanskje vil deltakerne dra derfra med et større kvensk ordforråd enn når de kom.
Krevende
Karvonen forteller at arrangementet er gratis, men at man kun har plass til åtte deltakere.
– Og vi er fulltallig, sier han.
Midlene til prosjektet har de fått fra UNESCO.
– De ønsker å støtte oss i å bære den immaterielle kulturarven videre. Dermed har vi, gjennom hardt arbeid, klart å skape dette tilbudet for våre medlemmer, sier han.
Karvonen legger ikke skjul på at prosessen bak har vært krevende.
– Det har tært på våre ressurser i en hektisk tid, med absolutt knipne midler, men vi gleder oss stort til å gjennomføre, understreker han.
Gøy og trivelig
På spørsmål om det lagt opp til lange dager, og hvordan de tilreisende kan gjøre det når det kommer til kost og losji, svarer Kvääninuoret-lederen slik:
– Smiearbeid er hardt, det er varmt, og det er fysisk krevende å hamre løs på glovarmt jern, men vi skal ikke slite oss ut og vi skal ha det både gøy og trivelig, lover han.
Den største terroren er, ifølge ham, at gjengen skal opp klokken 8.30 på en lørdag. Han ser likevel ikke så mørkt på akkurat det.
– Kvensk ungdom er viden kjent for å ha mengder med sisu, så jeg antar det ikke vil være særlig til bry.
Han forteller at deltakerne skal oppholde seg på en campingplass kun 100 meter fra smia. Like ved er det også en bistro som de vil benytte seg av for måltider.
– Ellers skal vi kokkelere litt på campingplassen med primus og varmt vann i pose og kopp. Og litt brødmat, sier han.
Sommerleir?
Karvonen sier at han gleder seg, og håper dette kan bli en fast tradisjon som Kvääninuorets svar på en sommerleir.
– Det finnes mengder av håntverk der ute, påpeker han, og ramser opp tjæremile, veving, lafting, neverfletting, skomakeri, ja selv spikking og vedklyving, som noen eksempler.
– Mye interessant og åndelig tilfredsstillende man kan lære seg via håndtverket. Jeg tror vi vil nyte godt av det som et supplement i vårt kvenske engasjement, avrunder den entusiastiske skibotsværingen.