Datter Irene og mamma May-Lis Snarby fra Tromsø syns det er bra at den kvenske historien kommer bedre frem. (Foto: Liisa Koivulehto)
Fortellingen om Store nordiske krig går sjelden upåaktet hen blant publikum.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
Det var Tromsø kvenforening-Tromssan kveeniseura som hadde invitert til historiekvelden ved Tromsø museum, der historiker Harald Lindbach blant annet fortalte om krigens grusomheter, på 1700-tallet her i nord.
– Det var fælt å høre hva de hadde gått gjennom, og hvordan menneskene ble behandlet den tid. Æ skjønner godt at de rømte i flokkevis, sier May-Lis Snarby fra Tromsø.
Hun har drevet slektsforskning og kommet helt ned til 1500-tallet. Hun har funnet mye slekt i Tornedalen.
– På morsida har jeg slekt i Haparanda, Övertorneå, Nedre Torneå, Kolari, Pello, Muonio og Karesuando – hele Tornedalen! De heter blant annet Kolari og Tornensis. De kom både til Koutokeino, Nordreisa, Spildra, Lyngen, Lerresfjord, Skjervøy og Nikkeby. Mange av dem har gifta seg samisk, så vi er en god blanding.
Dattera Irene Snarby er enig.
– Vi er et nordkalottfolk, ja. Men jeg må si at det gjorde veldig inntrykk av å høre den brutaliteten. Jeg knytter den til verden i dag, og det er trist at vi har en sånn historikk med flyktninger også her i nordområdene. Det var vanskelig, de var traumatiserte, men så fikk de beskjed at det var ikke alle som var velkommen her heller. Jeg har også en lang historie fra farssida, fra de norske bosetningene, men de kom ikke før kvænan. Jeg er over gjennomsnitt interessert i samisk historie, men jeg syns det er fint at den kvenske historie også kommer mer og mer frem, sier Irene Snarby.
Tromsøværingen Odd Arne Berntsen fra Vardø og Jan Lium fra Jevnaker fikk noen nye biter i sitt livs puslespill. (Foto: Liisa Koivulehto)
– Her var det mye nytt, for eksempel at Karasjok var finsk bosetningsområde tidligere. Og endelig fikk jeg en definisjon for hva en kven er for noe. For fem-seks år siden fikk jeg vite at jeg er om lag tjuefem prosent kven, og jeg har en sterk følelse av å være en nordkalottcocktail, sier Odd Arne Berntsen fra Tromsø.
– Folk sørpå kjenner ikke til at det ikke var grenser i nord før 1750, og at det var mye diskusjon om hvor grensen skulle gå. At det ikke var grenser, har sikkert påvirket folks syn på området, sier Jan Lian fra Jevnaker, på besøk i Tromsø.
