Fylkestinget ønsker å frede kvenske/norskfinske kulturminner.
Fylkestinget i Finnmark vedtok enstemmig i møte 13.12.2017 å henstille til Stortinget som lovgiver om å gi kvenske/norskfinske kulturminner status som fredede på lik linje med de samiske kulturminner, dvs at fredning av bygninger fra 1917 eller eldre blir automatisk fredet. I tillegg bør den kvenske/norskfinske kultur med næringer gis større oppmerksomhet fra sentrale myndigheter og økonomiske midler til bevaring av de særegne materielle og immaterielle verdier.
Forslaget til Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark 2017–2027 ble fremmet av Ragnhild Melleby Aslaksen på vegne av Kristelig Folkeparti (KrF), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap).
Saunaen var ofte det første bygget som kom opp når kvenene slo seg ned på et nytt sted. Kuva: Alf E. Hansen
.
Bakgrunn
Bakgrunn for vedtaket er den store folkevandringen fra dagens Nord Finland og Nord Sverige til Nord-Troms og Finnmark i siste halvdel av 1700 tallet og frem til ca. 1920. Befolkningen bosatte seg i hele området, men særlig i fjordområdene. Kvenene representerte en egen kultur med klesdrakt, byggeskikk og finsk-ugrisk språk. Kvenene livnærte seg i hovedsak av primærnæringene jordbruk og fiske samt håndverk. De hadde med seg rike tradisjoner og utviklet redskaper brukt til mange formål, og utnyttet blant annet furuskog til båtbygging og lafting av tømmerbygninger. Kvenene har hatt stor betydning i samfunnsutviklingen her nord over mange generasjoner, og er i nasjonal sammenheng regnet som en minoritetsbefolkning. Likevel er ikke kvenske kulturminner tilstrekkelig ivaretatt og mange av dem er iferd med å forsvinne.
Riksantikvarens database
Riksantikvarens database «Askeladden» inneholder data om kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven eller kulturminnefaglig vurdert som verneverdige.
På Riksantikvarens nettside kan vi lese at basen omfatter arkeologiske kulturminner som er automatisk fredet, eller som krever videre undersøkelser før fredningsstatus kan fastsettes (uavklart vernestatus), nyere tids kulturminner som er fredet, midlertidig fredet, vernet etter plan- og bygningsloven eller ansett som verneverdige. Med «nyere tids kulturminner» menes ettererformatoriske (etter 1537) bygg, anlegg og kirker.
– Jeg håper også at man får en gjennomgang av databasen Askeladden, slik at omfanget av feilregistrerte kulturminner også kan avdekkes, sier Hansen, og legger til at det er ikke spesielt vanskelig, bare svært arbeidskrevende. Han håper også at det bevilges nødvendige midler til oppfølging.
