Gledelig gjensyn med Børselv-gjengen

Børselv og stedets elever har en av sine aller beste venner i landets sittende stortingspresident. På Kvenfolkets dag møttes de igjen, hun og gjengen. (Foto: Mari Keränen/Kainun institutti)

 

I 2018 gjorde elevene ved Børselv skole sånn inntrykk på landets stortingspresident at hun ville møte dem igjen. De møttes i dag tidlig.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I anledning Kvenfolkets dag ønsket stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (55) et gjensyn med elevene ved Børselv skole. De møtte hverandre på teams, med lune smil og viftende kvenflagg, elevene var på Kvensk institutt i Børselv og Tone hjemme i stua i Oslo. Noen av dem husket da Tone besøkte dem sist, det var en oktoberdag i Børselv, men mange av elevene er nye siden da.

– Gratulerer med dagen! Det gjorde sånt inntrykk på meg å møte dere sist. Jeg har tenkt så masse på dere, derfor ville jeg møte dere igjen. Jeg har også nevnt dere da jeg holdt tale til Kongen på Slottet, sa Wilhelmsen Trøen til elevene.

Og det må sies, fra hjerte og sjel; det bildet som åpenbarte seg på teams var neppe et bilde av en skole moden for nedleggelse. Denne skolen i kvenenes hovedstad Børselv har nemlig i mange år (faktisk helt fra 2007) vært truet fra kommunalt spare-penger-hold. Men nå krydde det av unger, mange flere enn sist. Noe også damen med stortingsklubba merket seg.

– Er dere flere på skolen nå enn sist? spurte Wilhelmsen Trøen, hun var på et stort lerret foran elevene.

– Ja, lød det unisont.

– Det har kommet fem, eh, nei seks nye elever, sa ei jente.

Så var det noen sekunder stille i møtet, men da Ruijan Kaiku etterpå snakket med Wilhelmsen Trøen, sa hun at sånn stillhet er greit og noe hun er vant til fra sine nokså mange møter med skoleklasser.

– Jeg liker å snakke med elever og unger generelt. Da må man tåle at det blir stille innimellom, for jeg er bare en gjest. Praten skal gå på deres premisser, sa hun.

Tilbake til møtet på Kvenfolkets dag.

– Du er veldig høflig, rakk ei jente opp armen og sa.

– Tusen takk. Det er fint å være litt høflig, er det ikke? svarte Tone, hun tok til orde for respekt overfor hverandre. Høflighet, sa hun – gir trygghet til å si det man mener. Det grublet elevene i Børselv på, før de spurte hvordan det gikk med henne, i koronatiden og all ting. Da gikk praten så lett og fint at dersom jobben som stortingspresident skulle ryke, så har hun en åpenbar karriere som pedagog. Tør vi melde.

– I koronatiden var jeg faktisk ganske redd, sa ei jente, noe Tone sa hun kjente seg igjen i.

Elevene og henne pratet om vaksine og været og det spesielle i året som har vært. Om den fine klubba Tone har når hun leder møter på Stortinget, at hun er valgt av de andre på Stortinget, sånn som elevene velger elevrådsleder. De pratet om ting elevene har gjort på skolen og ellers, at de måtte ha hjemmeskole, ja, og at de var på tur og på fjellet og at det var morsomt. Så pratet de om Kvenfolkets dag, at elevene skulle spise laks denne dagen. Så spurte de hvorfor vi har valg. Da sa Wilhelmsen Trøen at det er fordi folket bestemmer. Demokrati. Elevene spurte så mye og så klokt at det sikkert ble en av de beste skoletimene på lenge, også læringsmessig. Tone ga koronatrøst og mange gode råd til elevene.

– Går det greit å lære kvensk? Det gjør det? Kan dere forresten lære meg hvordan jeg sier gratulerer med dagen?  Husk jeg kan ingen ting, så nå må dere være lærere, sa hun.

– Onnee kvääninkansan päiväle, sa barna, de viste en plakat så hun fikk se ordene. De måtte hun pugge og få med seg.

– Det er nok litt vanskelig å lære kvensk, men det er kjempeviktig. Og hva er det fine ved å være kvensk? spurte Tone etter å ha lært seg hvordan man gratulerer noen med Kvenfolkets dag.

– At man lærer et nytt språk, kvitterte ei jente.

– Akkurat det samme her, istemte en annen elev, de sørget for at Wilhelmsen Trøen etterpå kunne bekrefte at det var et nydelig møte, en finfin blanding av spørsmål om Stortinget, jobben hennes og elevenes hverdag.

Ei jente sa hun hadde gruet seg til den aller første dagen på skolen. For da var hun urolig for at alle kanskje var mye større enn henne. Det synes Tone var en kjempefin historie.

– Det er noen ting som er vanskelige, og noe man kan grue seg til. Slik er det for oss alle, svarte Tone, hun fortalte om første gang hun møtte Kong Harald. Da gruet hun seg skikkelig, men så tenkte hun at det går fint, og fint gikk det.

– Hvem tror du vinner valget? ville en elev vite.

– Å det er vanskelig å si, innledet Tone, hun unngikk å si egen partipreferanse. Oppfordret dem til å finne det ut selv, hvis de ville.

– Kan du litt kvensk? spurte ei jente på tampen av møtet.

– Onnee kväänin…kansa päiväle, sa Tone.

Til stor applaus fra kohorten i Børselv.

– Det var veldig bra sagt, mente både elever, lærere og til og med ordfører Aina Borch, hun var også med.

– Det var stort for oss i trekulturelle Porsanger kommune å bli kontaktet av Stortinget, bekreftet Borch overfor elevene og stortingspresidenten.

– Lykke til videre med å lære kvensk. Kvensk som er så viktig å ta vare på, sa Børselv-vennen Tone Wilhelmsen Trøen.