Gledet ungene med forundringsvandring i bygda

Vandringen beveget seg både på vei og ute i marka. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Lyden av Skallelv gjør som alle kvenske festivaler med respekt for seg selv: Sørger grundig for at de minste har noe artig å drive med.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Først var vi i kirka og snakket om den, sier Ane Huru Thorseng, det var hun og Ruija kvenmuseum som arrangerte forundringsvandring for store og små under årets Lyden av Skallelv.

Kirka ble for øvrig bygd som skole, det var i 1901, men lenge senere ombygget til kapell/kirke. Den ble vigslet i 1961. Huru Thorseng bor i Vadsø, men har hus i Skallelv. Der er hun så ofte som hun kan.

Etterpå var det ut på tur for de mange små og store deltakerne. Opplevelsene sto i kø, med nye skallelvhistorier, spasertur bort til en diger knokkel som lager mystiske hvalbeinlyder, pluss mer vandring inkludert natursti med oppgaver. Og veving, lek og andre overraskelser. Dette var lørdag 5. august i år.

– Ved hvalbeinet prøvde vi å lage våre egne hvallyder ved hjelp av elektrikerrør. Før vi dro for å ha springekonkurranse og erteposekasting i melkespann, sier arrangøren, om en innholdsrik dag som hun bekrefter ble vellykket.

– Vi la aktivitetene våre til ulike steder i bygda, relatert til gammel kvensk kultur. Jeg var spent på forhånd om ungene ville synes det var artig, og det ser det ut til at de gjorde, sier Huru Thorseng. Noe Ruijan Kaiku altså kan bekrefte, det var glade og løpende unger alle veier.

Ane hadde forberedt dagen grundig. Blant annet tegnet hun et meget  forseggjort kart over Skallelv, med hus og veier og mange andre elementer. Da ble det lett for ungene å kjenne seg igjen. Til og med laksefiske i elva og reinsdyr i utmarka fikk hun plass til på kartet.

På andre siden av kartet var det bilder av kirke og flere hus, en gammel båt og en Skallelv-figur laget av kuler fra fiskerinæringen, og det gamle, grå hvalbeinet. Pluss et «Missä oon?» kart med små illustrerte ord om alt fra hevonen og lehmä og lammas og koira, til venet, traktori, kirkko og silta. Altså bru. Det tosidige kartet var grundig plastifisert for å stå i mot det skiftende været som gjerne preger det som må være verdens nordligste kvenfestival. Utstyrt med kartet og tusjer var det klart for natursti og oppgaver.

Naturveven falt særlig i smak. Den var egen post i vandringen, hvor man flettet inn blomster og ull og andre naturmaterialer i to store, men likevel enkle rammevever.

– Ungene fikk selv samle inn blomster som de kunne veve med, og i tillegg hadde vi på forhånd ordnet ei hel bøtte med blomster med både korte og lange stilker samlet inn her i Skallelv. Og vi hadde ull som de også kunne veve inn, sier arrangøren.

Flittige og kreative barnehender sørget for at det raskt ble to store, fine bilder utav vevingen, og vi tar med at forundringsvandringen etter informativ start ved Skallelv kapell, sluttet med booli ja kalaburgeri, altså bål og fiskeburger for barna og de andre.