Hilde Skanke leder det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur i Norge. (Kuva: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Daglig leder ved Kainun institutti – Kvensk institutt sier det er et nøysommelig arbeid å tilgjengeliggjøre arkivmateriale, og ønsker ideen om eget senter som kan håndtere slike oppgaver velkommen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Kainun institutti – Kvensk institutt er lokalisert i Pyssyjoki/Børselv og er nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Daglig leder Hilde Skanke mener innspillet om å ivareta og tilgjengeliggjøre kvensk arkivmateriale, og ideen om et senter som kan gjøre det, er god:

Les saken her: Mener kvensk materiale må tilgjengeliggjøres

– Jeg synes det er gode innspill og en god idé, det burde absolutt vært noe slikt. Det trengs en opplysningsbank som tilgjengeliggjør kvensk materiale, så den ideen ønsker vi velkommen, sier Skanke.

Skanke er ikke fremmed for at instituttet kan sette hendene i et slikt prosjekt, og bidra for å få hjulene i gang, men samtidig mener instituttlederen at det er krevende og at en framtidig institusjon vil kreve fagkyndige ansatte.

– Det er et nøysommelig arbeid å tilgjengeliggjøre arkivmateriale, med alt det innebærer av spørsmål rundt rettigheter og slike ting, og det krever ansatte med faglig tyngde. Sånn sett kan det hende institusjoner som UiT Norges arktiske universitet, universitetsmuseet eller statsarkivet hadde vært mer riktig, sier hun.

Skanke legger til at et slikt informasjonssenter bør være i Nord-Norge, og begrunner det med at man er avhengig av å ha et kvensk nettverk og kvenske informanter rundt seg.

– Det er i alle fall noe vi på instituttet har erfart, sier hun.

Hun sier at Kvensk institutt vil kunne bidra inn med materiale på sikt, dersom noen andre tar «ballen», eller at en institusjon skulle aktualisere seg:

– I utgangspunktet kan vi det, i alle fall det som er mulig å dele, for eksempel våre egne innspillinger, opptak og oversatte sangtekster. Så er det annet materiale som vil kreve en del arbeid å skulle dele fra seg, blant annet med tanke på rettigheter, sier Skanke.

Les også:

«Det kan også være nødvendig å kontakte kvenske og samiske lag, foreninger og bedrifter i kartleggingen»