Unikt kvensk kulturminne: Fjøset på Repokoski trenger effektiv og kyndig livredning. KUVAT ERLEND SKJETNE
.
Laila Nilsen Johansen nøler ikke med å ytre sine frustrasjoner over papirmølla.
– Det skulle ikke vært nødvendig å klage, men det er jo bra at det kan føre frem, sier Laila Nilsen Johansen på Repokoski eller Revfossnes i Øvre Lakselv. Da Kulturminnefondet avslo søknaden om penger til restaurering av det som kan være den eldste kvenske bygningen i hele Finnmark, sendte hun og mannen klage. Den førte frem, og inntil 271.000 kroner bevilges nå til prosjektet.
Erlend Skjetne
Det opprinnelige budsjettet for den kompliserte restaureringen var på 500.000 kroner. 140.000 kroner, som var alt man hadde fått tak i da Ruijan Kaiku sist omtalte saken, var naturligvis altfor lite. Men med ytterligere 271.000 kroner på plass, åpner det seg straks et større handlingsrom.
Rot og misforståelser
I tre år på rad avviste Kulturminnefondet søknadene fra ekteparet Agnar Johansen og Laila Nilsen Johansen om penger til fjøset, hvis opprinnelse er datert til senest 1772. Behovet for utbedringer har lenge vært skrikende.
– Det siste avslaget fra Kulturminnefondet var fullt av feil og basert på feiltolkninger, sa Riinakaisa Laitila i sakens anledning. Hun er konservator ved RidduDuottarMuseat, og står sammen med Laila Nilsen Johansen i spissen for kampen for å berge den historiske bygningen.
Blant annet var det tydelig at Kulturminnefondet ikke hadde oppfattet byggets spesielle tilknytning til kvensk kultur: De anså det snarere for å være et samisk kulturminne, og dermed som automatisk fredet, noe det slett ikke er. Kulturminnefondet prioriterer normalt ikke fredede bygninger.
Med bakgrunn i disse forholdene, leverte eierne en klage på avslaget, som nylig altså viste seg å føre frem. «Styret i Norsk kulturminnefond finner at det er nye momenter i saken som gir grunnlag for å prioritere søknaden,» het det i det siste svarbrevet.
Truslene hjalp
Så frustrert ble Laila Nilsen Johansen over saken, at hun på ett tidspunkt gikk ut i avisa Ságat med trussel om å brenne hele fjøset.
– De skylder på misforståelser, sier hun nå, – men det tror jeg ikke noe på. De vil ikke. De hadde til og med folk her oppe i Finnmark i et annet ærend, som vi inviterte til å komme og se på fjøset, men de kom ikke. Jeg snakket med en dame i fylkeskommunen om saken, hun bad meg vente i et år. Men jeg aksepterte ikke å vente i enda et år, jeg sa at jeg heller tenner på fjøset enn å vente lenger. Kanskje det var det som skulle til. Men det var sannelig i siste liten at vi kom i gang her, for fjøset holdt på å rause sammen.
De 271.000 kronene fra Kulturminnefondet har gitt henne ny optimisme, og hun har tro på at også de siste pengene som mangler på de budsjetterte 500.000, vil dukke opp på et eller annet vis.
Et formidabelt arbeid
Den erfarne bygningsvernhåndverkeren Arne Graven fra Karasjok, som har kvenske og samiske bearbeidingsmetoder som spesialitet, var allerede i gang med arbeid på fjøset da Ruijan Kaiku sist omtale saken. Da gjaldt det utskifting av tømmer i de lavere delene av bygget, som var det det hastet aller mest med.
Nå kan man komme nærmere den totale restaureringen man opprinnelig hadde planlagt, som blant annet innbefatter å demontere hele bygningen og skifte ut råteskadd tømmer, bytte ut jordmassene under fjøset med drenerende masse, og bytte ut blikkplatetaket med torvtak lik det som tidligere fantes. Kulturminnefondet forutsetter at flest mulig av de gamle bygningsdelene bevares, og at de nye materialene har samme kvalitet og utforming som de opprinnelige.
Det er et stort arbeid, men Arne Graven fortsetter ufortrødent gjennom hele sommeren. I august og september planlegges det åpne dager der publikum kan komme og se på fremdriften i arbeidet.
Trackbacks/Pingbacks