– Godt å se så mange kvinner i føringen

Lanseringen av Kvenungdommens frasebok før jul i fjor, trakk bra med folk. En av dem David Córdoba Bou, journalist som skriver om minoriteter i Europa og verden for øvrig. Han er særlig glad i språk og etymylogi, ordene opprinnelse. Som vår norske bacalao, en matrett som har gitt navn til torsk på spansk. Bacalao. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Å se andre enn herrer i dress på talerstolen er ingen minoritets-selvfølge, sier spanske David Córdoba Bou.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Hva er vitsen med å reise, når alt er uniformt og det samme over alt?»
                                                                                                              – David Córdoba Bou

 

– Jeg vant til å se at det er menn som styrer og holder på i minoritetsarbeidet. Og som stiller på arrangementer som dette. Men her var det en stor overvekt av kvinner, og det var både interessant og fint å se, sier David Córdoba Bou.

David er fra Valencia i Spania, han jobber som journalist for kulturmagasinet Lletraferit. Legg til at han jobber mest med minoriteter og har særlig forkjærlighet for språk og ordenes opprinnelse, og vi har en hverdag preget av reising. Den tilstelningen hvor han til sin glede så kvinner i føringen, var i Norge nå før jul. På Alta Museum da Kvääninuoret lanserte sin frasebok for ungdom. Boka var fin, sier journalisten, som ennå bare kan si «en øl» på norsk, men som likevel hører forskjell på norsk, kvensk og samisk.

Vi som har et språk

– Noe har tydeligvis skjedd med språket deres, sier David. Det merket han seg på lanseringen, da kvensk blie snakket kun sporadisk. Slikt tap av språk og behov for revitalisering kjenner han igjen fra sine mange reiser.

– Kvensk virker å være i en tidlig posisjon hvor alt må avdekkes på nytt. Jeg kjenner også godt til den vanlige majoritetsmeningen om at «vi som allerede har alt på plass, vi som har et språk, hva skal vi med dette språket?» Jeg har sett det samme mange, mange steder i verden, sier han.

En god trøst kan være at bredden vil dukke opp, etter hans erfaring. Poesi og øvrig litteratur på kvensk vil komme. Med tiden.

En trasig trend

– Jeg mener det er viktig å bevare mangfoldet. Vi er i en tid med en trend hvor alt er homogent og uniformt. Man ser de samme filmene verden over, hører den samme musikken, eller går inn i lokalene til samme pitsa-kjeden i Tromsø eller Sevilla og får servert den samme retten. Men det er poengløst, for da ser man ikke det lokale. Og hva er da vitsen med å reise, når alt er uniformt og det samme over alt?

Det mest humane vi kan gjøre, mener David, vår globale utfordring, er tvert om å akseptere forskjeller. Og anerkjenne hverandre. Selv om hver minoritet har sine unike utfordringer, så har de noen felles. Truet språk, en stat som oppleves som fremmed og fremmedgjørende, i noen tilfeller også landegrenser som endrer seg. Samt at storsamfunnet ofte har lite kunnskap, og dersom folk vet noe, så går det typisk i to retninger. Enten den folkloristiske veien, det er «cute», søtt. Eller negativ vei, minoriteten assosiert med konflikt. Rådet han gir, er å fremme kulturen så kunnskapen blir større og mer nyansert.

La turen innom

Córdoba Bou forteller at han særlig er opptatt av å knytte kontakter mellom minoriteter. Hele 100 millioner europeere tilhører minoriteter, skal vi tro journalisten, fordelt på rundt 100 medlemsorganisasjoner.

Han har lært mye om samene på sin lange reise nord i Norge, og fordi han tidlig visste at det skulle finnes enda en minoritet, la han turen innom Kvensk institutt i Børselv.

– Jeg var interessert i å møte kvener, men fant ut at det var vrient å møte dem samlet. Kvenene virker å være godt spredt, så etter Karasjok ble det Alta for et møte med ungdomsorganisasjonen. Det ble et fint møte. Godt å lære mer om kvenene. Vel verdt turen, avrunder han.