Språk er viktig, men kulturen består av så mye mer, sier Åse Wetås, direktør for Språkrådet. (Foto: Arne Hauge)
– Man behøver ikke mestre språket for å kjenne på den kvenske identiteten, sier Åse Wetås, direktør for Språkrådet.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Selv om man knapt forstår hyvä eller kiitos; kvensk kan likevel være ditt språk.
– Vi vet at språk er viktig for folk sin identitet. Og det er viktig uavhengig av om man snakker språket selv, sier Åse Wetås, direktør for Språkrådet.
Annerledes sagt; dersom du har tilknytning eller føler tilknytning, så kan også språket være en del av din tilknytning og identitet – selv om du altså verken skriver eller snakker nevnte språk.
Viktig å huske
– Man trenger ikke være førstespråkbruker av kvensk eller ha kvensk som sitt språk for å kjenne på den kvensk-språklige identiteten, sier Wetås.
– Jeg tror det er viktig å huske på dette, sier hun, og bekrefter overfor Ruijan Kaiku at man kan ha, og bør ha, satsing på kvensk ved siden av den språklige satsingen.
Styrke språkmangfoldet
– Kvensk er et spørsmål om kultur i det større bildet. Språk binder folk sammen og er en viktig del av bildet, men kulturen består av mye mer enn språk, sier språkråds-direktøren.
Det kan i denne forbindelsen vises til Språkrådets arbeid, som tar utgangspunkt i 3 perspektiver hvorav 2 tar høyde for språk som del av identitet selv for dem som til daglig ikke bruker språket.
- Språk som kulturobjekt
- Språk som kommunikasjonsmiddel
- Språk som en viktig del av brukernes identitet (både for de som er aktive brukere og de som ikke selv snakker det aktuelle språket)
Vi tar med at Språkrådet arbeider for å styrke det norske språket og språkmangfoldet i landet. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken på oppdrag fra Kulturdepartementet. (Kilde: Språkrådet)
