Godt synlige kvener på åpent møte i Trondheim

Gunn Mogseth Skrove i Norske kvener Midt-Norge er spent på resultatene av kommisjonens arbeid. (Foto: Siri Korsnes)

 

Da Sannhets- og forsoningskommisjonen holdt åpent møte i Trondheim, var Norske kvener Midt-Norge invitert til å holde innlegg. Og innlegg ble det.

 

Erlend Skjetne

 

Lørdag 25. januar: Det var godt oppmøte på biblioteket i Trondheim denne ettermiddagen. Varaordfører i byen, Mona Berger (SV) gav en innledning. I salen kunne man blant annet skimte to biskoper, Herborg Finnset i Nidaros bispedømme og Olav Øygard i Nord-Hålogaland bispedømme. Øygards forgjenger Per Oskar Kjølaas er for øvrig kommisjonsmedlem, og holdt et innlegg. Kommisjonen var i det hele tatt godt representert, også ved Pia Lane og sekretariatsmedlem Anna-Kaisa Räisänen.

Godt mottatt

I sin innledning trakk Håkon Hermanstrand, kommisjonsmedlem og for øvrig forsker innenfor sør-samisk historie, ikke minst fram kvenene. «Herved meddeles at ingen Kvæner tages i arbeide ved Ofotbanen […]» stod det å lese i en gammel avisannonse han viste fram.

Blant mange innslag fra det samiske samfunnet, ble det kvenske bidraget godt mottatt. Vilde Christoffersen Walsø, som leder Norske kvener Midt-Norge, fortalte om arbeidet med å etablere et lokallag og et kvensk miljø i Trondheim, og trakk fram flere enkeltmedlemmer som bevis på viktigheten av å tilby både sosiale møtesteder og læringsarenaer. Senest timer før det åpne møtet hadde Norske kvener Midt-Norge språkkafé i Midtbyen. Christoffersen Walsø snakket også om viktigheten av å synliggjøre det kvenske:

For framtida

– De aller fleste trøndere kjenner ikke til eller vet veldig lite om kvenene. Her må det offentlige ta mer av sitt ansvar framover, men det er også nødvendig at vi som er en del av folkegruppa forteller og viser dem rundt oss hvem vi er, sa Christoffersen Walsø.

– Jeg vil oppfordre alle skogfinner, samer, kvener og norskfinner som er usikre på om de har noe å fortelle kommisjonen, til å ta kontakt. Historien vår kan dessverre ikke forandres, men de personlige beretningene som samles inn nå, bidrar til å avgjøre hva kommisjonen kommer til å foreslå som framtidige tiltak for videre forsoning. Og det er jo for framtida til minoritetskulturene at vi gjør dette arbeidet, sa hun.

En av dem som satt i salen var Gunn Mogseth Skrove i Norske kvener Midt-Norge:

Fikk kopp

– Jeg ble veldig berørt av dette møtet, sier Mogseth Skrove. Spesielt trekker hun frem de mange personlige historiene som ble fortalt, både fra innleggsholderne og under den åpne innspillsrunden til slutt.

– For min del har jeg mistet en kultur jeg kunne ha hatt, men jeg som er oppvokst her i Trondheim har ikke hatt noe dårlig liv av den grunn. Mange andre derimot, har opplevd ting som har grepet veldig sterkt inn i livene deres. De personlige tragediene finner man hos alle de ulike minoritetsgruppene. Men så er det jo også allmenne forhold i dette, som gjelder hele samfunnet, og slik sett er det en veldig stor og variert oppgave kommisjonen har foran seg, sier Mogseth Skrove.

De fremmøtte fikk med seg en kopp med «Sannhets- og forsoningskommisjonen» skrevet på seks forskjellige språk, deriblant kvensk og finsk. Mogseth Skrove kommenterte koppen slik:

– Jeg er spent på hva denne koppen kommer til å representere etter 2022, når kommisjonen har avsluttet sitt arbeid. Vil jeg tenke at her har man brukt mye penger og lagt ned en enorm innsats i noe som egentlig ikke gjorde en nevneverdig forskjell, eller vil jeg tenke at arbeidet virkelig gjorde en forskjell? Jeg tror kommisjonen kommer til å gjøre et godt arbeid, men det avgjørende er hvordan det følges opp i Stortinget.