Tommy Tobiassen tar til orde mot Sanna Sarromaas kronikk om kvenskundervisning (Illustrasjonsfoto: Heidi Nilima Monsen)
Tommy Tobiassen. (Foto: Privat)
Sanna Sarromaa, som er kjent for at hun synes at nordmenn burde lære seg norsk, går nå inn for at kvener får lære seg ordentlig finsk, skriver Tommy Tobiassen i dette innlegget.
Det å nedverdige og latterliggjøre minoriteters og urfolks språk, er en velkjent hersketaktikk i hele verden. Sarromaa minner oss i sitt innlegg «Tenk om skolen hadde undervist i kebabnorsk» om holdningene som har ført til at språket holder på å dø ut. Kvensk er ikke et kreolspråk som oppstod med en språkkollisjon, det er ikke et pidginspråk på 150 ord slik russenorsk var, det er ikke et barnespråk og ikke dårlig finsk. Mange av oss med noen kvenske beste- og oldeforeldre vet at språket, ved siden av samisk og norsk, ble brukt av legmannspredikanter som liturgisk språk. Den er i slekt med tornedalsfinsken, også utviklet seg uavhengig utenfor Finlands grenser i flere århundrer lenge før moderne finsk fikk den formen den har i dag.
Kvensk har vært et norsk minoritetsspråk siden 2005, og skal respekteres som det. Gjennom den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk er Norge forpliktet til å verne kvensk som en del av en kultur som har vært med på å prege landsdelen. Det er et oppdrag som kommer i siste liten, som krever uvanlige tiltak, og kommer til å koste penger.
Sarromaa ler når hun finner norske lånord i kvensken. Men har ikke hennes egen finsk utallige lånord fra svensk? Ler hun like høyt av lääkäri og kirkkoherra eller tørker hun fliret av kjeften når hun står overfor legen eller presten i Finland? Er det kanskje h-metatesen hun tenker på når hun snakker om en «ekstra -h her og der»? Tar hun fram sin beryktede rødblyant for å korrigere det finske nasjonaleposet Kalevala, hvor disse gamle men ærverdige formene også skal være vanlige?
Hvis Sarromaa får bestemme, skal bestrebelsene med å etablere et skriftlig kvensk skriftspråk få vike for grammatikalsk korrekt skolefinsk. Å erstatte fornorskning med å underkaste seg riksfinsk er ikke et fremskritt for kvensk kultur. De siste som vokste opp med kvensk ville engang for alle få bekreftet det de bestandig fikk høre: At de var en del av noe mindreverdig.
Denne kronikken ble først publisert i Nordnorsk debatt (20. januar 2020).
